Overlege om Morten Harket-behandlingen: – Har en varig effekt

1 day ago 12

Ekspert forklarer hvordan «dyp hjernestimulering» virker – og hvilken risiko inngrepet innebærer.

Anders Ihle Tovan

Onsdag 4. juni kl. 15:08

Kortversjonen

Morten Harket gjennomgikk i 2024 en Parkinson-behandling som innebærer å plassere elektroder dypt i hjernen.
Strøm gjennom elektrodene skal normalisere nervebanenes aktivitet.
Ifølge professor Espen Dietrichs er risikoen for komplikasjoner som blødning og infeksjon svært liten.

Den kjente artisten åpnet onsdag opp om diagnosen.

I artikkelen på nettsiden, som er et intervju med Harket, skriver de at han i juni 2024 fikk operert inn elektroder i venstre hjernehalvdel, og i desember samme år i høyre side ved den kjente Mayo-klinikken i USA.

Metoden kalles «dyp hjernestimulering», eller Deep Brain Stimulation (DBS), og er den mest avanserte behandlingen innenfor nevrologien.

– Denne behandlingen har en varig effekt. Problemet er at det er en behandling av symptomene på sykdommen. Man kan bli dårligere av sykdommen selv om man gjennomfører denne behandlingen.

Det sier Espen Dietrichs, professor og overlege ved nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehuset og Universitetet i Oslo.

– I praksis innebærer behandlingen at man ved en nevrokirurgisk operasjon legger elektroder dypt inn i hjernen.

Espen Dietrichs, professor og overlege

Foto: Anders Leines/Norges Parkinsonforbund

Så kobler man disse elektrodene til en slags pacemaker, som vanligvis ligger på brystet, forklarer han.

– Deretter går det ledninger fra pacemakeren og opp til disse elektrodene.

– Man sender en høyfrekvent, svak strøm til elektrodene, slik at man påvirker hjernen med denne strømmen.

Det man tror, er at disse elektriske impulsene påvirker og normaliserer strømmen i ulike nervebaner i hjernen, forteller han.

– Alt som foregår i hjernen går via strøm i nervefibrene, og ved mange sykdommer er det forstyrrelser i denne strømmen, slik at den ikke går normalt. Målet er å normalisere strømmen i en del av nervebanene.

– Svært sjelden

– Er det et farlig inngrep?

– Det er et nevrokirurgisk inngrep hvor man stikker elektroder 10–12 centimeter inn i hjernen. Det er en bitteliten risiko for å fremkalle blødning. Det er svært sjelden, men risikoen er der.

– Det er også en bitteliten infeksjonsfare ved at man får med seg bakterier ved inngrepet. Strømmen påvirker andre nervebaner enn de man egentlig ønsker, og da kan det bli bivirkninger. Det kan vanligvis reguleres ved å justere på strømmen.

Hensynet til arbeidsro

– Jeg har ingen problemer med å akseptere diagnosen. Jeg har underveis funnet moralsk støtte i min 94 år gamle fars holdning til at organismen resignerer over tid: «Jeg bruker det som fungerer».

Det sier Harket selv i en artikkel gjengitt på bandets nettsider onsdag. Der sier han videre at en del av ham ønsket å gå ut tidligere med det:

– Som sagt har det ikke vært problematisk for meg å erkjenne diagnosen; det som har stoppet meg, er hensynet til arbeidsro.