Øvrebekk kan legge Trump-kortet tilbake i kort­stokken

DEBATT: Aftenbladets kommentator kritiserer Fremskrittspartiet i sterke ordelag for at vi tar bekymringen for kraftsituasjonen i Nord-Norge som står i fare på grunn av et dyrt og symbolsk klimatiltak, alvorlig.

Equinors anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Næringslivet på Vestlandet ville aldri akseptert en lignende situasjon, så hvorfor skal nordlendingene? Og hva skjer den dagen Arbeiderpartiets klimapolitikk krever kraften fra NO₂ til et nytt klimaprosjekt?

Øvrebekk har helt rett når hun kritiserer Senterpartiets rolle. Vedum var velvillig med på å vedta elektrifiseringen av Melkøya da, med støtte fra Høyre, før de snudde. Senterpartiet burde innsett hvor store beløp som skattebetalerne måtte ta regningen for i det grønne skiftets navn, for elektrifiseringen som flytter utslipp fra Melkøya til det europeiske kontinent.

Dette har Frp ment hele tiden

Fremskrittspartiet har hele tiden ment at gasskraft uten fangst og lagring er den rette løsningen for Melkøya. Når vi støtter et forslag som sammenfaller med vårt eget forslag, så er det nyttig å se på hva det betyr i praksis: Å støtte at regjeringen kan legge til rette for at Statnett kan frigi kraften, er ikke det samme som å stoppe Melkøya. På det punktet er vi enig med Kjell-Magne Rystad som skriver at forslaget ikke krever stans egentlig. Forslaget kan gjennomføres ved at regjeringen faktisk bygger mer kraft, slik Støre tidligere lovet Nord-Norge, men som så langt er fullstendig uteblitt.

Fremskrittspartiet er oljepartiet. Det har vi alltid vært, og det vil vi fortsette med. Derfor vil vi åpne flere nye områder for leting etter olje og gass som i dag er stengt for oljeselskapene. Sjekker en ut Arbeiderpartiets partiprogram og ser alle områdene partiet vil holde stengt for oljevirksomhet, så skjønner de fleste at det er vi som er opptatt av å holde produksjonen så høy som mulig på norsk sokkel så lenge det er etterspørsel.

Vi har ikke matet klimapartiene

I motsetning til Arbeiderpartiet har ikke vi sluppet klimapartiene til matfatet og tilbudt å redusere arealet til TFO-en, trukket tilbake oljeblokker, stengt for havbunnsmineraler, stanset 26. runde eller økt CO₂-avgiften på sokkelen fram mot 2030, som kan forkorte levetiden på feltene. Det er det motsatte av stabile og forutsigbare rammevilkår. At Fremskrittspartiet forsøker å bøte på konsekvensene av et klimaprosjekt som vi har vært imot hele tiden, er ikke uforutsigbart.

Selv om vi vil stoppe strømranet, stopper vi ikke byggingen av Melkøya. Anlegget blir ferdigstilt, og vi har hele tiden ment at gasskraftverk er den beste løsningen for Nord-Norge. Problemet er at vi ikke kan la en hel landsdel stå i en kraftkrise. Ballen er nå hos Arbeiderpartiet, som kan løse problemet ved å stemme for Fremskrittspartiets forslag om gasskraftverk.

Til VG sa Støre at det var uaktuelt for regjeringen å kun gå inn for elektrifisering av Melkøya alene og at det skal produseres minst like mye ny fornybar kraft i Finnmark som det Melkøya trenger innen 2030. Forslaget tre år senere er et resultat av at regjeringen har sviktet fullstendig på kraftløftet.

Sløst mye penger

I Stortingets bestilling til regjeringen om ny petroleumsmelding og merknadene fra AP, Frp, SP og Høyre er ikke elektrifisering nevnt med ett eneste ord. Grunnen til det bør være åpenbar. Elektrifisering som klimatiltak er en fryktelig dårlig og dyr idé. Ikke minst er den kontroversiell og har ikke bred støtte i Stortinget.

Jeg kan være enig i at det er sløst mye penger på elektrifiseringen som skattebetalerne må ta regningen for. Men Øvrebekk glemmer noe helt vesentlig når hun anklager oss for å sløse med penger fordi vi vil ha mer gasskraft. Dersom det skal være nok strøm, må det brukes penger på å skaffe mer kraft uansett.

Nå bør Støre-regjeringen ta lærdom: Slutt å tvinge igjennom kontroversielle klimatiltak som binder oljenæringen på hender og føtter. Med historien som vitne har det skapt usikkerhet i snart tre år. Det bør bli siste gang.