På hvilket faglige grunnlag kan Oslo kommune hevde at én time i måneden er tilstrekkelig?

Jeg savner et svar fra helsebyråden, Saliba Andreas Korkunc. Det skriver innleggsforfatteren. Foto: Thomas Fure / NTB

Hva med de pårørende som ikke kan hjelpe til?

Helsebyråden Saliba Andreas Korkunc (H) skriver at Oslo skal være et trygt sted å bli gammel, og at kommunen jobber med planer, demensomsorg og en ny eldreplan. Alt dette er viktig, men det besvarer ikke mitt spørsmål, som jeg stilte i Aftenposten 23. september.

Er det virkelig faglig forsvarlig å mene at én time praktisk bistand i måneden dekker en 95 år gammel kvinnes grunnleggende behov? Dette har vi ennå ikke fått noe svar på.

Tidligere fikk hun bistand hver 14. dag, men etter nytt vedtak er det redusert til én gang i måneden. Vi har klaget på dette vedtaket, men venter fortsatt på svar. I mellomtiden har vi kjøpt tjenesten privat de gangene som ble tatt bort. Tjenesten kjøpes fra det samme firmaet som kommunen selv benytter. Derfor fremstår forklaringen om mangel på personell som lite troverdig.

Allerede i dag legger familien ned omfattende egeninnsats hver måned for å dekke mors behov. Men mange eldre har ikke pårørende som kan stille opp. Hva skjer med dem?

Derfor spør jeg igjen: På hvilket faglige grunnlag kan Oslo kommune hevde at én time i måneden er tilstrekkelig?