«Palestina», fins det landet?

Likevel har få personer presis kunnskap om historien bak navnet «Palestina», eller hvilket territorium det på forskjellige tidspunkt har omfattet.

Betegnelsen Palestina kan spores tilbake over 3000 år til filisterne. Det geografiske begrepet utviklet seg gjennom gamle egyptiske, assyriske, greske og latinske sivilisasjoner for til slutt å bli det offisielle navnet på regionen.

Den tidligste kjente referansen (ca 1150 fvt.) kommer fra inskripsjoner ved Medinet Habu-tempelet i Luxor, som nevner Peleset som kjempet mot Ramses III. Assyriske opptegnelser (ca 800 fvt.) bruker ofte begrepene Palashtu eller Pilistu for å beskrive den smale kyststripen sørvest for Levanten. Den hellenske historikeren Herodot (5. århundre fvt.) brukte det greske begrepet Palaistī́nē. Denne greske stavemåten er den direkte stamfaren til det moderne ordet.

I 135 evt., etter det jødiske Bar Kokhba-opprøret, kalte romerne provinsen til Syria Palaestina – det vil si «det palestinske Syria». Endringen var ment som en straff, for å slette forbindelsen mellom jøder og det geografiske området (hvis hebraiske navn var Y’hudah). «Palestina» refererte til filisterne, hvis hjemland var på Middelhavskysten.

Det er en utbredt oppfatning at begrepet Palestina kun refererer til landet mellom Jordanelven og Middelhavet. Mange bøker og avhandlinger påstår at Israel ved okkupasjonen av Vestbredden og Gaza i seksdagerskrigen i 1967, tok kontroll over «hele Palestina». Men det er ikke riktig.

Begrepet «Palestina» ble brukt i årtusener uten presis geografisk definisjon. Det er ikke uvanlig – tenk på «Sentraleuropa» eller «Midtvesten». En presis definisjon fantes heller ikke for Palestina fordi ingen definisjon var nødvendig. Helt fra romertiden manglet navnet politisk betydning.

For palestinere er Palestina langt mer enn et geografisk område; det er et hjemland, en historisk identitet og et symbol for selvbestemmelse. Sett med palestinske øyne oppfattes begrepet og virkeligheten rundt det gjennom flere sentrale pilarer. Palestinerne ser på seg selv som den uavbrutte urbefolkningen og arvtakerne av det historiske Palestina, og avviser fortellingen om at området var «et land uten folk» før opprettelsen av staten Israel i 1948. For palestinere rommer en dyp tilknytning til landskapet, byen og landsbygda (historisk knyttet til landbruk som olivenlunder), som binder samfunnet sammen på tvers av Gaza, Vestbredden, og den globale diasporaen. Av 400.000 beboere i Palestina i 1880, var 24.000 jøder, resten kristne og muslimer.

Siden bibelsk tid har man forstått at Palestina spenner over Jordanelven. Det var vanlig å kalle den ene bredden Vest-Palestina og den andre Øst-Palestina, noe som fremgår av en rekke vitenskapelige skrifter.

Bibelen sier at de israelittiske stammene Ruben, Gad og Manasse alle holdt land øst for Jordanelven. Før første verdenskrig var det ingen bøker som omtalte elven som Palestinas østlige grense.

Terminologien for Vest- og Øst-Palestina dukket opp universelt i litteraturen fra 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Ingen i perioden før første verdenskrig trengte noen gang å spesifisere hvor langt østover Øst-Palestina strakte seg. Encyclopedia Britannica fra 1911 skriver: «Jordan-elven markerer riktignok en avgrensningslinje mellom Vest- og Øst-Palestina; men det er praktisk talt umulig å si hvor sistnevnte slutter og den arabiske ørkenen begynner.»

Da første verdenskrig var over, delte de seirende allierte det tidligere osmanske området inn i nye politiske enheter. I april 1920 tildelte de Frankrike mandatet til å styre Syria, inkludert Libanon. De tildelte to mandater til Storbritannia, ett for Mesopotamia (nå Irak) og ett for Palestina. Grensene for de tre territoriene var ennå ikke definert.

Hvordan fikk så det britiske mandatområdet Palestina sine grenser? Grensen i nord oppsto fra anglo-franske forhandlinger i 1923. Grensen i sør ble fastsatt av traktater på midten av 1920-tallet mellom Storbritannia og den nye nasjonen Saudi-Arabia. Grensen mellom mandatområdet Palestina og mandatområdet Mesopotamia var av liten umiddelbar betydning, siden den lå midt i en ubebodd ørken, og Storbritannia kontrollerte begge sider. Denne linjen ble endelig fastsatt gjennom en brevveksling i 1932.

Hvordan håndterte så Storbritannia Øst-Palestina? Området forble under det britiske mandatet for Palestina frem til 1946, da det ble til det uavhengige kongeriket Transjordan, senere omdøpt til Jordan. Vest-Palestina forble under mandatet frem til mai 1948.