Pandemien ga oss nye vaner. Dette gjør vi fem år senere.

1 month ago 54

Publisert: 10.03.2025 23:06

Vi har alle sterke minner knyttet til pandemien som stengte norske skoler, idrettslag, konserthus og arbeidsplasser 12. mars 2020.

Noen mistet sine kjære, noen mistet ungdomstiden og noen mistet sin psykiske helse.

Noen klarte endelig å roe ned, noen fant glede i naturen, noen var mye alene og noen brukte (altfor) mye tid med familien.

Men hvilke koronavaner og -uvaner har vi tatt med oss videre?

Hyggeligst å håndhilse?

Det oppsto mange nye måter å hilse på under pandemien. Ikke alle slo like godt an.

Håndhilsing er en svært effektiv måte å overføre smitte mellom mennesker på.

Vi var derfor ekstra nøye med håndhygienen og prøvde å unngå håndhilsing da covid-19 herjet som verst. I stedet hilste vi med foten, albuen eller gjerne bare et smil og et nikk.

Dermed bremset vi spredningen av koronasmitte, samtidig som forekomsten av andre infeksjonssykdommer avtok betydelig.

Fem år senere har de fleste gått tilbake til gamle vaner med klemming, håndhilsing og blåsing av kakelys, og virusinfeksjonene florerer på ny.

Faktisk er årets influensautbrudd det største siden vintersesongen 2017–2018.

Så kanskje kunne det vært lurt å fortsette med Antibac og alternative måter å hilse på?

Mindre tafsing på frukt?

Beatrice Lindholm handlet bananer og frukt på Coop i juni 2023, da myndighetene kom med nye kostholdsråd.

Mange av oss kjente nok på skam over å ta på andre matvarer enn akkurat den du skulle legge i handlekurven etter mars 2020.

En god del begynte også å bruke engangshansker når de handlet.

Plutselig var det slutt på å klemme på avokado, klementiner og mango, og de fleste unngikk å snu på epler og pærer for å se om de hadde fått en dunk eller skader i skallet.

I dag er hanskene kastet og frukttafsingen tilbake for fullt. For du vil vel ikke komme hjem med en overmoden avokado?

Flere videomøter

Videomøte mellom to gode kolleger på ungdomsskolen Wang Ung Stavanger 2. april 2020.

– Hallo, kan dere høre meg? Er jeg i riktig møte? Er kamera på? Ser dere presentasjonen? Kan Harald «mute»?

Digitale møter på Teams, Zoom og Google var tatt i bruk lenge før koronapandemien, men har aldri vært så viktige og nødvendige som da Norge stengte ned.

Pandemien viste oss nemlig at både undervisning, trening, bryllup, begravelser, høytlesning, jobbintervjuer, konserter og utviklingssamtaler kan foregå via en skjerm.

Mange arbeidsplasser klarte å holde hjulene i gang takket være videomøtene, og fem år senere er skjermen fortsatt god å ha.

Samtidig erfarte vi nok at flesteparten av disse hendelsene som regel er både bedre og kjekkere når vi treffes fysisk og sitter i samme rom.

Mer munnbind

Alle Viking-spillerne brukte munnbind under flyreisen til USA i februar 2022. Her fra mellomlanding på Schiphol.

I lange perioder var bruk av munnbind både anbefalt og påbudt for å hindre spredning av koronasmitte.

Mange brukte munnbind uoppfordret, og særlig på steder der det var vanskelig å holde avstand til andre, respekterte flertallet anmodningen om å bruke munnbind.

I desember 2021 førte faktisk munnbindpåbud og høye smittetall til at flere butikker og apotek gikk tomme for medisinske munnbind.

Munnbindbruken vedvarte lenge, og da Viking dro på treningsleir til USA i februar 2022, gikk samtlige spillere med munnbind.

I dag har de fleste sluttet å bruke munnbind, og mange Antibac-dispensere står tomme.

Det er likevel langt vanligere å se nordmenn benytte munnbind på buss, tog og fly enn før pandemien.

Oftere hjemmekontor

Kjøkkenbordet ble for mange den nye kontorplassen fra 12. mars 2020.

Ah, hjemmekontoret! Så nytt og praktisk i starten av pandemien, så kjedelig og ensomt i lengden. Eller?

Der enkelte store bedrifter, som Telenor, under pandemien sa at de ville tilby sine ansatte hjemmekontor på permanent basis, har pendelen nå snudd.

Flere arbeidsgivere har skjerpet inn de ansattes mulighet til å velge hjemmekontor, og krever i stedet et minimum av tilstedeværelse på arbeidsplassen.

Samtidig er det ingen tvil om at hjemmekontoret og digitale møter har gjort arbeidshverdagen langt mer fleksibel for mange med kontorjobb.

Flere QR-koder

Den populære baren Cirkus i Stavanger var blant utestedene som innførte bestilling og betaling via en QR-kode under pandemien.

QR-koden (quick response code) ble utviklet av det japanske selskapet Denso Wave i 1994.

Den var altså ingen ny oppfinnelse da pandemien traff oss våren 2020, men den fikk likevel sitt store gjennombrudd under covid-19, i hvert fall i serveringsbransjen.

For da kravet om bordservering og rådene om å holde én meters avstand trådte i kraft, var QR-kodene gode å ha.

Plutselig hadde nesten samtlige restauranter, barer og utesteder en QR-kode på bordene sine, og vi kunne bruke mobilen til å finne menyer, bestille mat og betale regningen.

Slik er det fortsatt mange steder.

QR-kodene har nemlig vist seg som et nyttig verktøy på mange områder, og er definitivt kommet for å bli.

Økt sykefravær

Fra 2011 til 2019 var sykefraværet i Norge stabilt. Så kom covid-19.

Norge skiller seg fortsatt ut med høyt sykefravær etter pandemien.

Tåler vi mindre enn før? Holder vi oss lettere hjemme? Eller har pandemien rett og slett satt varige spor i psyken vår?

Faktum er at sykefraværet i Norge i 2024 var på sitt høyeste på 15 år.

Og mens arbeidskraftundersøkelser viser at andre europeiske land nådde toppen i 2022 og 2023, har sykefraværet bare fortsatt å stige her til lands.

Totalt økte sykefraværet fra 6,7 prosent i 2023 til 6,8 prosent i 2024. Det er samme nivå som i 2009, og før dette må vi tilbake til 2003 for å finne et høyere fravær.

Mye av økningen i sykefraværet i Norge etter covid-19 skyldes psykiske lidelser og plager.

Mer netthandel

Nordmenn handler stadig mer på nett. Her henter postansvarlig på Obs Mariero, Anna Sunniva R. Østbø, pakker ut fra hyllene.

Netthandelen i Norge økte faktisk bare moderat etter koronaperioden, men de siste årene har veksten virkelig tiltatt.

I november 2023 rapporterte SSB om en sterk vekst i netthandel, og i tredje kvartal samme år var beløpet vi handlet for på nett hele 32 prosent høyere enn i samme periode i 2022.

Digitalt utstyr og dagligvarer er varene vi bruker mest penger på når vi netthandler.

Under pandemien handlet økt netthandel mest om smittevern og manglende tilgjengelighet. Likevel bidro den nye situasjonen til at vi fikk nye og varige vaner for digitale innkjøp.

Økt vaksineskepsis

I september 2021 gjorde det som kan ha vært vaksinemotstandere hærverk på kunstneren Pøbel sitt kjente verk fra koronapandemien.

En Unicef-rapport fra april 2023 indikerer at folk har blitt mer skeptiske til å vaksinere barn etter pandemien.

Økningen er registrert i 52 av 55 land (Norge var ikke en del av utvalget), og i noen land har skepsisen økt med hele 44 prosent.

I land som Sør-Korea, Senegal og Japan har troen på at barnevaksinering er viktig, sunket med mer enn en tredel etter covid-19 – og særlig kvinner under 35 år er blitt mer skeptiske til vaksiner.

Rapporten advarer mot flere faktorer som bidrar til økt vaksineskepsis, som at folk er usikre på ringvirkningene etter pandemien, har større tilgang til feilinformasjon, synkende tillit til eksperter og økt politisk polarisering.

Folkehelseinstituttet (FHI) opplyser at Norge er blant landene som har høyest barnevaksinasjonsdekning i verden (95 prosent), og at dekningen har holdt seg stabil i mange år.

Samtidig medgir FHI at det ikke er gitt at vi i Norge vil beholde denne situasjonen framover, og at det i enkelte miljøer også her til lands er synkende tillit til helsemyndighetene.

Nye reisevaner

10. april 2020 var en sjeldent stille langfredag på Stavanger lufthavn, med svært mange parkerte fly.

De to første årene av pandemien valgte de fleste av oss å avstå fra ferier i utlandet. Også 2022 ble et annerledes reiseår på grunn av passproblemer, kaotiske flyplasser og kansellerte flyreiser.

Allerede i 2023 planla imidlertid nesten annenhver nordmann å reise til utlandet igjen.

Det er likevel ingen tvil om at reiselivsbransjen ble sterkt påvirket av pandemien, og at tilnærmingen vår til reiser er endret etter 2020.

Tickets store trendrapport fra 2023 viser blant annet at vi søker oss til andre typer reisemål, ønsker billetter som kan avbestilles eller ombookes, og at vi har nye prioriteringer.

Reiselysten vår er dessuten ikke bare påvirket av covid-19, men også av generell uro i verden, krig og dårligere økonomi.

Også bedriftsmarkedet er endret, med langt færre jobbreiser enn før.

Blant annet står flyseter til og fra Stavanger lufthavn, Sola fortsatt tomme etter at mange forretningsreisende sluttet å fly etter pandemien.

Og mens Bergen lufthavn i fjor passerte trafikktallene fra før pandemien, har Sola fortsatt en del å gå på for å være tilbake på 2019-nivå.

Travle take away-bud

Tyske Marie Winter tok master i ingeniørfag mens huns jobbet som Foodora-bud i Stavanger i 2024.

Sykkelbud kledd i skarpe farger var en del av gatebildet allerede før pandemien, men etter 12. mars 2020 eksploderte etterspørselen for alvor.

Leveringstjenestene gjør det mulig for forbrukerne å bestille mat fra restauranter gjennom mobilapper og nettsider, for deretter å få det levert på døren.

Selskaper som Foodora og Wolt ble spesielt populære under pandemien, da folk søkte etter trygge alternativer til å spise ute.

– Under pandemien var Foodora livslinjen for mange restauranter. Vi hadde på det meste en økning i antall leveringer på nesten 300 prosent på ett år, sa kommunikasjonssjef Mads Dokka Blybakken i Foodora til Aftenbladet i januar.

Hvilke koronavaner har DU beholdt? Og hvilke har du vraket? Del dine beste lifehacks fra pandemien i kommentarfeltet.

Read Entire Article