Påskekrimmen – en særnorsk, litterær tradisjon

Det så ut som en nyhetssak, men var i virkeligheten en annonse. Og trolig startskuddet til en særnorsk, litterær tradisjon: Påskekrimmen.

Boka var skrevet under pseudonymet Jonathan Jerv. Bak det sto to blakke studenter: Nordahl Grieg og Nils Lie. Begge ble senere kjente navn i det litterære Norge, Grieg som lyriker og dramatiker, Lie som konsulent i Gyldendal Norsk Forlag. Det var dette forlaget som ga ut boka, der Nordahl Griegs eldre bror Harald hadde blitt sjef kort før. Boka har senere kommet i en rekke utgaver. Den ble filmatisert alt i 1928, som stumfilm.

Mange fridager

Fenomenet «påskekrim» er eldre enn ordet «påskekrim». Det dukket opp da NRK begynte å ha først hørespill, senere fjernsynsserier som en del av sitt programtilbud i påsken fra 1950-tallet.

I romanen «Nattmennesket» fra 1941 omtalte forfatteren André Bjerke beskjedent sitt alter ego Bernhard Borge som «den faste leverandør til alle ryggsekker i påskehelgen».

Det har vært gjort mange forsøk på å forklare hvorfor den kristne høytiden påske samtidig er høysesong for kriminalfortellinger på mange plattformer. Noen har ment at det er de mange fridagene i påsken som er den viktigste forklaringen. At den kristne påskefortellingen også kan leses som et rettsdrama er ikke nok til å forklare dette. Dette bekreftes for så vidt av at forlagsannonser også denne påsken lanserer kriminalromaner som man «må» lese denne påsken.

Prester og krim

I krim-litteraturen finner man også eksempler på at prester opptrer som detektiver og løser kriminalgåter. Mest kjent er «Fader Brown»-fortellingene av G.K. Chesterton. Han har fått en slags renessanse i en fjernsynsserie som imidlertid står svært fjernt fra den egentlige figuren.

I Umberto Ecos roman «Rosens navn» løser fransiskanermunken William fra Baskerville et mordmysterium. Det finnes også eksempler på prester som skriver krim. Her skal nevnes den norske dominikaneren Aage Hauken og den danske presten Johannes Møllehave.

Forfatteren Kolbjørn Hauge var en yngre bror av Alfred Hauge. Kolbjørn skrev flere kriminalromaner fra «bibelbeltet» i Rogaland der den bedehusfromme lensmannsbetjenten Petter Eliassen løste intrikate mysterier. Han har et stort forråd av sitater fra så vel de kanoniske som apokryfe bibelske skriftene som han henter inspirasjon fra.

Bibelske titler

Mange krimforfattere har brukt bibelske utsagn eller referanser som tittel på sine romaner. Gunnar Staalesen har skrevet krimromaner med titler som «Skriften på veggen», «Som i et speil» og «Ansikt til ansikt», mens Kjetil Try har brukt titler som «La de små barn komme til meg» og «Frels oss fra det onde». Anne Holts første krimroman het «Salige er de som tørster», mens Jan Mæhlum har «Det annet kinn» som tittel på en av sine kriminalromaner.

Andre krimforfattere har hentet titler til sine bøker fra så vel den kristne sangskatten som gravferdsliturgien: «Der roser aldri dør» (Gunnar Staalesen, 2012), «Av jord er du kommet» (Chris Tvedt, 2012) og «Til jord skal du bli» (Kolbjørn Hauge, 1997).

Den skyldige Biskop Per Lønning skal en gang ha blitt spurt av en journalist om hvem som er skurken i påskedramaet. – Det er meg, det, skal biskopen ha svart.