Penger ut av vinduet og ned i bakken

Tunnelen under det nye Regjeringskvartalet er ikke bare fryktelig dyr. Den virker også stadig mindre nødvendig.

Hammersborgtunnelen på Ring 1 måtte graves opp for å bygges ned. Foto: Jan T. Espedal

Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Hullet ved Regjeringskvartalet i Oslo sentrum går nesten like langt ned i jorden som Trefoldighetskirken ved siden av rager opp i himmelen.

Det må til for å senke Hammersborgtunnelen 10 meter lenger ned. Senkningen skjer av hensyn til sikkerheten i det nye Regjeringskvartalet. Hvis veien skal være åpen for alminnelig trafikk, må den graves lenger ned i bakken. Derfor måtte også Erling Viksjøs skattede Y-blokk i det gamle Regjeringskvartalet rives.

Estimatet for veisenkningen lyder på 3,6 milliarder kroner. Det utgjør omtrent en tiendedel av den vedtatte kostnadsrammen for hele det nye Regjeringskvartalet.

Byggeperioden startet i juli i fjor og skal vare til sommeren 2027. I mellomtiden er veien stengt. Og her ligger også prosjektets problem.

Trafikkavviklingen i Oslo har nemlig gått seg til. Selv om noen gater har fått økt trafikk, har stengninger og andre tiltak bidratt til at det ikke er blitt det kaoset mange fryktet. I Operatunnelen er situasjonen akseptabel. Omleggingen har gått «veldig mye bedre enn forventet», ifølge Ruter.

Trafikkmessig er situasjonen verst i Asker og Bærum. Det skyldes at elbilfeltet på E18 ble stengt på grunn av Ring 1-ombyggingen. Men rett før påske lanserte regjeringen nye tiltak for å bedre trafikkflyten også der. Kollektivfeltet skal åpnes for tungtrafikk og samkjøring med elbil på deler av strekningen.

Samlet sett tyder det meste på at Oslo-området kan klare seg fint uten firefeltsveien gjennom sentrum. Oslos samferdselsbyråd, Marit Vea (V), mener erfaringene er så positive at hun ikke ser noen grunn til «full gjenåpning». Hun vil ikke ha privatbilene tilbake gjennom tunnelen. Hun er på jakt etter bedre måter å utnytte arealet på. Utrykningskjøretøyer og kollektivtrafikk kan slippe gjennom tunnelen. Men med begrenset kapasitet på begge sider av tunnelen kan den gjøres mindre dominerende og åpne opp for mer byliv.

Byrådspartner Høyre og det største opposisjonspartiet, Arbeiderpartiet, er uenige med Venstre. Sistnevnte argumenterer med at siden det er brukt så mange milliarder, må den økte veikapasiteten brukes.

Dette argumentet minner om tankefeilen engelskmennene betegner som «sunk cost». Påløpte kostnader er irrelevant for fremtidige beslutninger.

I dette tilfellet er kostnadene sunket ned i et hull i jorden midt i Oslo sentrum. Men det er ikke noe argument for å åpne opp igjen for økt veikapasitet for privatbiler midt i Oslo sentrum i 2027. Hvis Oslo kan klare seg bedre uten, er det et dårlig argument at prosjektet har kostet så mye.

Det blir uansett stadig tydeligere at pengene til tunnelsenkningen var dårlig anvendte penger. Tunnelen var ikke så viktig i Oslos trafikksystem at det var umulig å klare seg uten. Milliardene kunne ha blitt overført til mer verdige formål.

Og så kunne til og med Y-blokken ha blitt stående.