- Høyres Peter Frølich mener Norge er uforberedt på angrep fra iranske Shahed-droner.
- Han vil ruste opp Norge med avskjæringsdroner.
- Frølich argumenterer for at løsningen er relativt rimelig, og kan dekke store geografiske områder.
– Vi har sett den iranske ondskapen i luften over Ukraina. Vi har sett hvilken effekt de har. Vi har sett hvordan de utmatter moderne luftvern. Dette har vi visst i tre år nå, men Norge er helt uforberedt for slike angrep.
Det sier Høyres forsvarspolitiske talsperson Peter Frølich om de iranske Shahed-dronene som nå fører til ødeleggelser over store deler av Midtøsten og Ukraina.
Han møter VG på kontoret sitt i Prinsens Gate, hvor han slår full alarm om norsk luftvern.
– Kan forstyrre hele verdensøkonomien
– Vi har noe luftvern her i Norge, men den konkrete motgiften for masseangrep med Shahed-lignende droner ... Vi er ikke rustet for det i det hele tatt.
Frølich mener Norge nå må forberede seg på de billige, saktegående og masseproduserte «kamikaze»-dronene som i årevis har spredt frykt Ukraina, og nå nylig i Midtøsten.
– De er i praksis en mopedmotor med propell, vinger, sprengstoff og GPS-styring. De er enkle, men ekstremt effektive, sier Frølich om de iranske dronene.
Og det at dronene er så enkle, er nettopp det som gjør dem dødelig effektive, fortsetter han.
Disse videoene viser ifølge Reuters en iransk drone treffe en høyblokk i Bahrain:
Den amerikanske tenketanken Center for Strategic & International Studies anslo i februar 2025 at kostanden på en Shahed drone var på rundt 35.000 dollar.
– Vi har sett britiske baser på Kypros bli rammet. Amerikanske baser i Bahrain og Kuwait. Sivil infrastruktur i Midtøsten. Store energianlegg. Én drone til noen hundre tusen kroner kan forstyrre hele verdensøkonomien, sier bergenseren.
Brukt titusenvis av droner
Men dronene kommer ikke én og én. Da hadde de, ifølge Frølich, vært lette å stoppe.
Det enkle og billige designet gjør at Iran, eller andre, kan masseprodusere dem. Rapporter fra Ukraina tilsier at russerne har brukt 55.000 Shahed-droner i bare 2025. I juli alene skal russerne ha sendt 6000 droner over den ukrainske grensen.
Individuelle angrep består gjerne av dusinvis, til mange hundre droner som blir sendt samtidig. Det gjelder også i Midtøsten.
Onsdag ettermiddag sammenstilte NTB en oversikt over droneangrep fra flere forsvarsdepartementer i Gulfregionen siden USA og Israel innledet krigen mot Iran.
De forente arabiske emirater opplyste at de var angrepet med 941 droner, hvor 65 nådde frem. Qatar var angrepet med 39 droner, hvor 15 nådde frem.
Les også: Ekspert om Irans angrep: – Du trenger jo bare å treffe én gang
Bahrain og Kuwait opplyste kun om hvor mange droner de hadde avskåret – 91 og 384.
Med systemene som er i bruk blant NATO og deres allierte, er det dyrt å avskjære så omfattende angrep, forteller bergenseren.
Kelly Grieco ved den amerikanske tenketanken the Stimson Center anslo overfor NBC at for hver krone iranerne bruker på å produsere droner, så bruker emiratenes forsvarssystem 20 til 28 kroner på å avskjære dem.
– Og slike systemer er heller ikke dimensjonert for å holde stand mot hundrevis av slike droner i døgnet over lengre perioder, sier Frølich.
– De er testet og fungerer
Løsningen stortingsrepresentanten vil ha, mener han allerede er utviklet på slagmarken i Ukraina: avskjæringsdroner.
– Dette er relativt enkle systemer og droner. Billige å produsere. De er testet og fungerer – akkurat som Shahed-dronene de brukes til å avskjære.
Frølich flekker opp telefonen for å vise en video av hvordan det ukrainske systemet han vil ha implementert i Norge fungerer i praksis.
Det er en reklamevideo for en av de ukrainsk-utviklede dronene.
aJabNeicUsikker
Frølich forklarer at Sting-dronene, som vises i akkurat denne videoen, blir styrt av operatører på bakken og kan operere i en høyde opp til 3000 meter.
– De er også raskere enn iranske Shahed-dronene. Se!
I videoen vises det hvordan de små dronene suser inn i angrepsdronene til Russland og sprenger dem i lufta.
Videoen under er fra et av Frølichs mange besøk i Ukraina, og ikke fra kontoret hans i Prinsens Gate.
– Mulig å rulle ut dette raskt
Mens videoen ruller og går forteller Frølich om sin egen erfaring med dronene fra den ukrainske fronten. Han har vært i landet 17 ganger siden krigen brøt ut, og forteller at det har vært stor utvikling i treffsikkerheten til dronene.
Tidligere lå den på rundt én av tre, forteller han. I et intervju med Fox News i oktober fortalte Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj at treffsikkerheten til de ukrainske avskjæringsdronene var oppe i 68 prosent.
– Denne treffsikkerheten vil øke, sa presidenten til den amerikanske TV-kanalen.
Det samme tror Frølich at den vil gjøre. Han forteller om en utvikling han opplever som rask. Tidligere har alle dronene vært styrt av operatører på bakken, sier han.
– Nå ser vi AI-styring, mer autonome systemer, «fire and forget»-løsninger. Det er fullt mulig å rulle ut dette raskt.
Han forteller at ukrainerne produserer dronene sine i tusentall for å møte angrepsdronene fra Russland.
– En slik avskjæringsdrone koster et sted mellom ti og tyve tusen kroner. Bruker du tre, har du brukt mellom 30.000 til 90.000 kroner for å skyte ned en langt dyrere angrepsdrone. Det er god økonomi, og omvendt av hvordan det for eksempel er i Midtøsten nå, sier Høyremannen.
– Det holder rett og slett ikke!
Frølich drar opp telefonen sin igjen, og finner frem en video fra Bahrain i helgen.
Den viser en angrepsdrone som krasjer rett inn i en bygning.
– Ukrainerne hadde med 95 prosent sikkerhet skutt den ned. Slik er det ikke i Midtøsten nå, og ikke i Norge.
– Om det ble sendt 200 droner mot Norge, hva hadde skjedd?
– I stor grad ville det rent rett gjennom systemet vi har nå. Det er bare sånn det er. Vi kan ikke sitte og se på det som skjer i Midtøsten og tro vi ville gjort det noe særlig mye bedre.
Frølich mener det Ukrainske systemet bør rulles ut bredt i Norge. Han sier det ikke holder å utelukkende beskytte de store byene og kritisk infrastruktur, og etterlyser et landsdekkende system.
Det mener han både er nødvendig, og fullt mulig å få til i nær fremtid.
– Situasjonen i Ukraina har vist hvor effektivt dette desentraliserte systemet er. Dronene kan lagres lokalt og tas i bruk raskt ved behov, med relativt kort opplæring. Sånn kan vi dekke store geografiske områder.
Frølich understreker at hver enkelt drone kan avfyres uten ramper eller tung infrastruktur. I en video han viser VG fraktes dronene i en varebil til fronten.
– Dette kunne typisk vært en oppgave for Heimevernet, som jo har soldater i hele Norge.
Frølich sier det allerede er forståelse for dette behovet hos relevante deler i Forsvaret.
– Men får du med deg Stortinget på dette?
– Det må du spørre andre partier om, men de siste dagene er det endelige beviset på hvordan krigføringen har endret seg, og hvordan vi må oppdatere egen teknologi for å møte dette.
Han trekker på skuldrene.
– I Forsvarets anskaffelsesplan er det eneste konkrete droneprosjektet lagt til 2033. Det holder rett og slett ikke!

6 hours ago
1










English (US)