På fvn.no kunne vi den 17. januar lese et intervju med stortingspolitiker Stian Storbukås (Frp). Han påpekte at ledende analytikere mener at tiden vi lever i, best kan sammenlignes med 1939.
Artikkelen omhandler blant annet tilfluktsrom i Kristiansand.
«Det settes i morgen i verk en del foranstaltninger fra Kristiansands luftverns side. Fungerende luftvernsjef, (…) understreker at iverksettelsen ikke skyldes den øyeblikkelige situasjon, (…). For det første blir det satt opp piler, som viser vei til de offentlige tilfluktsrom (…). Det anbefales folk å studere dem.»
Sitatet er ikke fra artikkelen den 17. januar, men fra det utmerkede historiske arkivet til Fædrelandsvennen.
Artikkelen er hentet fra avisens utgave datert 8. april 1940.
Frem til aprildagene hadde Norge fått en rekke advarsler om at noe var på gang, og i Kristiansand var det allerede skipbrudne kampklare tyske soldater fordi Rio de Janeiro var torpedert utenfor Lillesand.
Den fungerende luftvernsjefen som viste handlekraft, var politifullmektig Rynning-Tønnesen.
Vi vet selvsagt fasiten. Det var litt sent å sette opp skilt til tilfluktsrommene når invasjonen er i gang.
I samme utgave kan vi lese om daværende utenriksminister Kohts redegjørelse til Stortinget om norsk nøytralitet.
Det ble ikke reist noen riksrettssak mot Koht og de øvrige regjeringsmedlemmene for den feilslåtte politikken de var ansvarlig for. Vinteren 1940 var det allerede krig i Europa. Hitler hadde invadert Polen. Stalin, som da var alliert med Hitler, angrep Polen fra øst, og vinterkrigen i vårt naboland Finland raste for fullt. I Norge beroliget våre inkompetente politikere befolkningen med at nøytraliteten sto fast. De burde vært holdt rettslig ansvarlig, men det er en annen historie.
Dagens justisminister er vokst opp i Lillesand hvor Rio de Janeiro ble torpedert. Hun beroliger i artikkelen om at kartleggingen av nye tilfluktsrom begynner i 2026. La oss håpe det går litt kjappere slik at vi unngår å sette opp skiltene når det er for seint, slik den gode Rynning-Tønnesen opplevde. Kanskje det også er på sin plass å minne om Kåre Willoch som ledet et utvalg som skulle se på samfunnsberedskapen. Ett råd var å opprette et eget departement som hadde ansvaret for sikkerhet og beredskap. En statsråd for et slikt departement ville ikke tillate en bevisst nedbygging av vår beredskap som vi har vært vitne til.
Stian Storbukås’ antydning er på sin plass; historien gjentar seg.





English (US)