Planen rammer alle som liker fjellet – bygd og by

Etter min mening, ja. Og her er hvorfor.

Miljødirektoratet fikk i 2022, etter at kvalitetsnormen for villrein var utarbeidet, i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet å starte arbeidet med en tiltaksplan for villrein. Deretter skrev og fremmet regjeringen stortingsmelding 18 i 2024. Den ble endelig behandlet av Stortinget 13. juni 2024. Det som tydelig kommer frem, er Stortingets krav om at tiltaksplanen hovedsakelig skal være frivillig og lokalt forankret. Stortinget støttet modellen, men understreket at den også skal være kunnskapsbasert, ha bred lokal involvering og være realistisk å gjennomføre.

Statlige byråkrater hevder at planen, slik den foreligger i dag, i hovedsak er frivillig. I tiltaksplanen for Snøhetta står det: «Omtrent 80 prosent av tiltakene i tiltaksplanen er frivillige tiltak», og vi har på lokale informasjonsmøter blitt fortalt at det samme gjelder i Setesdal/Ryfylke. Det høres fint ut – men stemmer det?

Noen av tiltakene er direkte krav, og noen gir staten rett til å gripe inn. Etter å ha gått gjennom de 75 tiltakene, finner jeg (og KI) at staten kan bruke mye tvang, direkte eller indirekte. Ser man nærmere på hvem tiltakene rammer, blir det alvorlig. 52 av tiltakene rammer primært lokalt – og mange virkelig hardt. Av de tiltakene som rammer lokalt, kan staten overstyre mellom 70 og 90 %, litt avhengig av hvilke andre lover som tolkes som at staten kan bruke parallelt. Dette kan vanskelig kalles «hovedsakelig frivillig». Dyktige byråkrater kan hevde at kravet om frivillighet er formelt ivaretatt, men det er ikke reelt.

For å finne disse tallene har jeg brukt kunstig intelligens. Flere avanserte KI har analysert de ca. 300–400 sidene med offentlige dokumenter i saken. De er ikke helt enige: En KI mener 93 % av tiltakene, som rammer lokalt, er tvang, en annen sier mellom 65 og 70 %. Men alle konkluderer likt på spørsmålet i overskriften: Det er korrekt å hevde at regjeringen, ved å vedta denne tiltaksplanen, bryter intensjonen i mandatet gitt av Stortinget. Ganske alvorlig, etter min mening. Alle dokumenter brukt i analysen er offentlig tilgjengelige.

Jeg oppfordrer alle som liker å ferdes i fjellet til å tenke grundig over hva som faktisk skjer nå. Har du kjøpt hyttetomt, men ikke bygget ennå? Da kan du risikere at verdien blir vanskelig å realisere om tiltaksplanen vedtas. Du tenker kanskje at så ille kan det ikke være – vel, les planen og gjør deg opp din egen mening.

Åpen

Mange alpinanlegg ligger nå, etter den nye definisjonen av villreinfjell, i terreng som er klassifisert som villreinfjell. Villreinfjella er et begrep innført i denne prosessen som ikke må forveksles med tidligere definisjoner av villreinområde. Lokalt ligger alpinbakkene både i Brokke og på Hovden innenfor dette kartet. Hvordan vil dette bli tolket av forvaltningen i fremtiden? Jeg minner om at Statsforvalteren i Agder allerede har forsøkt å bruke tiltaksplanen for villrein til å stoppe bygging på godkjente tomter utenfor villreinområdet.

Tiltaksplanen for villrein rammer alle som liker fjellet – bygd og by. Hva vil på sikt skje med allemannsretten når tiltakene ikke virker?

For meg er det merkelig at regjeringen velger å sette de som lever med reinsdyrene i en situasjon der reinsdyrene blir sett på som fienden.

For at tiltaksplanen skal fungere må den være bedre fundert og søke samarbeid, ikke konflikt.