Polen splittet, velger mellom EU-venn og nasjonalist

Søndag kan 29 millioner polakker stemme på en ny president.

Presidenten spiller en viktig rolle i landets utenriks og forsvarspolitikk, men det viktigste er vetoretten. Presidenten kan rett og slett la være å underskrive regjeringens lovforslag og dermed blokkere alle endringer.

Søndagens valg vil avgjøre om regjeringen til Donald Tusk får støtte til sin proeuropeiske politikk. Den andre presidentkandidaten sier han stopper de demokratiske reformene som Tusk gikk til valg på.

Et vaklende demokrati

Polen har i årene etter kommunismens fall opplevd en stor økonomisk vekst.

Også når flere av nabolandene i EU har begynt å slite, har de polske inntektene fortsatt å øke. Men de har ikke hatt samme vekst i landets demokratiske institusjoner.

Fra 2015 til 2023 satt det nasjonalkonservative Lov og Rettferdighets partiet ved makten.

• På den tiden ble domstolene satt under politisk styring.
• Allmennkringkasteren TVP sendte i stor grad regjeringsvennlige nyheter.
• Det polske kunnskapsdepartement jobbet for å fjerne «LHBT-ideologi» fra skolene.

EU-kommisjonen hevdet landet ikke lenger var en rettsstat, og åpnet i 2018 en «disiplinærsak» og holdt tilbake 100 milliarder euro. Også Norge stoppet utbetaling av EØS-midler til polske byer som kalte seg «LHBT-frie soner».

Pengekranen fra Brussel og Oslo ble åpnet igjen da Donald Tusk kom til makten i 2023.

Tusk vant valget på løfter om demokratiske reformer, men disse har ikke vært underskrevet av den avtroppende presidenten, Andrzej Duda. Han kommer fra det nasjonalkonservative Lov og Rettferdighet partiet (PIS på polsk).

Nå er mange polakker bekymret for at den nye presidenten kan ta landet i retning av autokrati.

EU-liberaler eller MAGA-mann?

De to presidentkandidatene representerer de to store partiene som har styrt Polen de siste 20 årene. Rafał Trzaskowski er fra sentrum-høyre Borgerplattformen, Karol Nawrocki representerer det katolske og nasjonalistiske PIS.

Trzaskowski er ordfører og Warszawa og kommer fra samme parti som statsminister Donald Tusk. 53-åringen snakker flere språk og begynte sin politiske karriere som EU-parlamentariker i Brussel. Med ham i presidentpalasset i Warszawa kan Tusk fortsette det tette samarbeidet med andre EU-land.

Trzaskowski vil trolig underskrive et lovforslag som tillater likekjønnede partnerskap.

Karol Nawrocki (42) har en fortid som bokser og dørvakt, men har også en doktorgrad i historie. Han har sagt han vil motarbeide alle regjeringens reformer.

Også han er bekymret for Russlands krig i Ukraina, men den nasjonalistiske kandidaten har stilt noen krav til Zelenskyj.

Ukraina og Andre verdenskrig

Ukraina har spilt en viktig rolle i presidentvalgkampen. Polen og Ukraina deler en 530 kilometer lang grense. Da Putin satte i gang fullskalainvasjonen, åpnet Polen grensen for millioner ukrainske flyktninger. En million av disse bor fortsatt i landet, men det er ikke lenger alle polakkene som synes at dette er en god idé.

Karol Nawrocki har i taler virvlet opp gammelt, nasjonalistisk agg mellom de to nabolandene.

Han har krevd at polakker som ble drept i ukrainske Volhynia under andre verdenskrig skal graves opp igjen.

– Jeg ser ikke for meg Ukraina i hverken EU eller Nato før disse, for Polen, avgjørende spørsmålene er løst, sa den nasjonalkonservative kandidaten i vinter.

Tommel opp fra Trump

Polakkene har lenge vært glade i USA. Etter at Trump vant valget ønsker mange europeere mer avstand til amerikanerne. Dette er ikke tilfelle i Polen.

I den polske presidentvalgkampen har kandidatene konkurrert om hvem som kan opprettholde de beste relasjonene til Trumps regjering.

I mai var Nawrocki i Det hvite hus og fikk et tommel-opp fra den amerikanske presidenten. Denne uken var sikkerhetsminister Kristi Noem CPAC-konferanse i Polen. Der uttalte hun at Rafal Trzaskowski var «en katastrofe». Hun sa også at det var viktig at polakkene velger en nasjonalkonservativ leder.

Med Nawrocki som president er det mange polakker som ser for seg bedre relasjoner til USA.

Flere frykter at USA kan trekke sine soldater og våpen som nå beskytter Polen mot mulig angrep fra Russland.

Vil bygge Europas største hær

Ikke noe annet land i Europa bruker så stor andel av budsjettet på forsvar. Polen kjøper våpen og trener opp soldater. Donald Tusk har sagt Polen vil å ha Europas største hær. Presidentkandidatene er uenige om mye, men det er ingen som kritiserer opprustingen.

Polen har grense til både Russland og Belarus og mange er bekymret for at hvis Ukraina faller, så kan Polen stå for tur.

Selv om Nawrocki og Trzaskowski er uenige om Ukrainas rolle i Nato, så sier begge at Polen må hjelpe de å forsvare seg.

Statsminister Donald Tusk har styrket Polens rolle i det europeiske forsvarssamarbeidet. I begynnelsen av mai besøkte han Kyiv sammen statsledere fra Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Disse fire har sagt at de sammen vil styrke den militære hjelpen til Ukraina.

Trzaskowski vil dra i samme retning som partifellen Tusk. Nawrocki har sagt at hans mål er stoppe arbeidet til Tusks regjering.

Splittet i kulturkrigen

Polen er både skyskrapere, big business og universiteter i Warszawa og tusenvis av gårder hvor hvete og epler dyrkes.

De kulturelle og de politiske forskjellene mellom de som bor på landet og de som bor i byene er mye større enn i Norge.

Folk ser forskjellig på EU og på viktigheten av frie domstoler, men de har også forskjellige religiøse synspunkter. Polen har et av de mest religiøse befolkningene i Europa.

For mange katolikker er abort syndig og kun ekteskap mellom mann og kvinne som er tillatt.

Nawrocki og Trzaskowski representerer disse to motpolene. Den førstnevnte har lovet han aldri vil underskrive en lov som liberaliserer abort. Den siste er hvert år å se med en regnbuekrans forest i Warszawas pridetog.

Når polakkene i dag går til urnene kan de velge mellom to kandidater som vil ta landet i to helt forskjellige retninger.