- Ingen av politiorganene VG har kontaktet, har tilgjengelig statistikk over overfallsvoldtekter.
- Åpenhet om slike tilfeller er viktig for å unngå feilinformasjon og redusere stigma, sier forsker Maria Teresa Grønning Dale.
- Manglende informasjon kan føre til økt frykt og spekulasjoner, noe som kan ramme minoritetsgrupper urettferdig.
– Manglende åpenhet og fravær av tall kan øke risikoen for feilinformasjon. Når det gjelder et så skambelagt tema, er åpenhet spesielt viktig.
Dette sier Maria Teresa Grønning Dale, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Torsdag morgen ble en eldre kvinne utsatt for kroppskrenkelse da hun gikk tur i Lillestrøm. En mann i 30-årene er siktet for forsøk på voldtekt.
Da VG ba om statistikk over overfallsvoldtekter, både nasjonalt og regionalt, viste det seg at slike tall ikke finnes tilgjengelig.
– Hvis vi fortsetter å skjule allerede tabubelagte temaer, blir det vanskeligere for ofre å stå frem. Noen kan tenke at «det er kanskje bare meg», eller at det ikke er noen vits å si fra.
Ingen samlet statistikk
Politihøgskolen henviste til Kripos og Politidirektoratet. Kripos svarer at statistikken ikke er systematisert.
– Slik statistikk vil kreve en manuell gjennomgang av hver enkelt voldtektsanmeldelse, sier Jonas Fabritius Christoffersen.
Kripos hadde tidligere ansvar for egne voldtektsrapporter, men denne funksjonen ble lagt ned i 2019.
– Voldtektsseksjonen ble avviklet som følge av en omprioritering, med større fokus på overgrep mot barn, sier han.
Politidirektoratet bekrefter at det er begrensninger i datagrunnlaget.
– Det finnes ikke tilstrekkelig strukturert informasjon i straffesaksregisteret til å skille mellom lovbrudd begått i det offentlige rom og andre steder, sier Liv Aasberg Corneliussen, seksjonssjef i Politidirektoratet.
Hun påpeker at heller ikke SSB opererer med en egen kategori for denne typen lovbrudd.
– Det finnes statistikk over blant annet voldtekt, grov voldtekt, forsøk på voldtekt, vold og kroppskrenkelser, men ikke spesifikt overfallsvoldtekter.
Hun legger til at enkelte politidistrikter kan ha egne, lokale oversikter.
VG ba Oslo politidistrikt om statistikk knyttet til overfallsvoldtekter.
– Overfallsvoldtekt er ikke en egen lovbruddskategori i straffesaksregisteret. For å få slike tall må det gjøres manuelle analyser av enkeltsaker. Vi har per i dag ikke en slik analyse tilgjengelig, svarte de.
Øst politidistrikt ga også samme svar, og henviste videre til Kripos.
«Voldtektsbølgen» i 2011
I 2011 ble det anmeldt 55 overfallsvoldtekter i Oslo. Rundt halvparten av sakene var forsøk. I mediene ble det omtalt som en «voldtektsbølge».
I etterkant var politiet mer tilbakeholdne med å omtale denne typen saker.
– Vi har tonet det veldig ned, sa Kari-Janne Lid, tidligere leder for avsnittet for seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt, til VG i 2016.
Bakgrunnen var blant annet at medieoppmerksomheten bidro til økt frykt.
– Overfallsvoldtektene får mye oppmerksomhet, men utgjør en liten del av det totale volumet. Samtidig kan omtalen skape uforholdsmessig stor frykt og ta oppmerksomhet bort fra andre typer voldtekter, sa hun.
Dette førte til at Oslo-politiet utarbeidet egne retningslinjer for mediehåndtering av seksualforbrytelser.
Da VG spurte om publikum har rett til informasjon, svarte Lid at politiet oppgir totalantall voldtekter ved forespørsel.
Store mørketall
Forskning gir et annet bilde enn anmeldelsestallene.
– Omtrent 14 prosent av kvinner og 3 prosent av menn oppgir at de har vært utsatt for voldtekt, sier forsker Dale.
– Sammenligner man dette med antall anmeldelser, ser man tydelig at mørketallene er store.
Hun forklarer at de fleste voldtekter skjer i nære relasjoner, og at overfallsvoldtekter er mindre utbredt.
Går utover minoritetsgrupper
– For å forebygge må vi ha kunnskap om hvor ofte det skjer og hvor det skjer. Befolkningen er best tjent med tilgang til slik informasjon.
Forskeren advarer om at manglende informasjon kan skape spekulasjoner, rykter og feilaktige konklusjoner, særlig i et felt med store mørketall.
– Det kan i værstefall gå utover minoritetsgrupper, som i større grad blir utsatt for mistanke og generaliseringer.
Dale mener bedre kunnskap vil gi en mer opplyst offentlig samtale:
– Vi må synliggjøre omfanget. Det bidrar til å bryte ned stigma og gjør det lettere for folk å snakke om egne opplevelser.
– Åpenhet er helt avgjørende når det gjelder voldtekt.

1 hour ago
2




English (US)