3 weeks ago
9
Onsdag kalte politiet inn til pressekonferanse for å fortelle at fire gutter mellom 12 og 15 år er siktet etter en skytehendelse i Sarpsborg tirsdag.
Politiet ser hendelsen i sammenheng med granatangrepet i Pilestredet på Bislett i Oslo i forrige uke.
Årsaken er blant annet at begge voldshandlingene er bestilt av bakmenn gjennom sosiale medier, der de unge guttene blir tilbudt penger.
Dersom noen skulle bli fristet av et slikt tilbud, har seksjonsleder Astri Johanne Holm ved Nærpolitiseksjonen i Oslo-politiets enhet øst en klokkeklar beskjed.
– Jeg har lyst til å si til både foreldre og barn at det som venter, er noe helt annet enn penger. Dette er kyniske mennesker som bruker deg som en nyttig idiot. Vår erfaring er at du ikke vil få disse pengene utbetalt. I stedet blir du lurt inn i et spill som du ikke aner konsekvensene av, sier hun.
– Hvordan fungerer dette spillet?
– De trenger ansatte, men du vil aldri få betalt. De vil true deg til å ta nye oppdrag, og hvis du trekker deg fra et oppdrag, så vil de true med represalier og utføre vold. Så det er ingen grunn til å tro at dette er lettjente penger, sier hun.
– Mange ulike beløp
Etter granatangrepet i Oslo forklarte den ene 13-åringen at han ble tilbudt 30.000 kroner, noe politiet nå har bekreftet.
Politiadvokat Henrik Rådal, som leder etterforskningen, vil ikke svare på om politiet mener han mottok pengene.
– Hvorfor går dere ut med hvor mye 13-åringen ble tilbudt, men ingen av de andre?
– En sentral del av etterforskningen er å kartlegge kontakt mellom de involverte på sosiale medier. Foreløpig er det for tidlig for oss å gå ut med noe mer konkret informasjon om mulige betalinger for voldsoppdrag.
– Men kan dere svare på om beløpene er i samme størrelsesorden?
– Generelt kan jeg si at vi ser mange ulike beløp knyttet til såkalt «violence as a service», også høyere enn beløpet vi nå har gått ut med.
Advarer mot apper
Astri Johanne Holm i Nærpolitiseksjonen, som tidligere het forebyggende enhet, påpeker at hun ikke uttaler seg om etterforskningen i Oslo eller Sarpsborg.
Hennes oppfordring til foreldre med barn i en sårbar alder er å følge med på barnas telefonaktivitet.
– Det er ingen grunn til at barn skal gå rundt med apper som er krypterte. Når du har et barn som har lastet ned slike apper og er inne på åpne chattegrupper, så er de potensielt rekrutterbare til disse oppdragene. Du som forelder må snakke med barna dine om hva dette faktisk handler om.
– Hvordan ser man om barnet ditt har lastet ned en kryptert app?
– Du må gå inn på telefonen og sjekke hva som ligger der, rett og slett. En så åpen og god dialog bør man ha med barna sine, fordi det er stor omsorg i å følge med på hva barna gjør på nett, sier Holm.
Peker på algoritmer
Hun foreslår at foreldre ber om å få se hva barna deres ser på Snapchat, Tiktok og lignende plattformer.
– Det er algoritmer der som vil peke i retning av hva slags innhold man har sett mye på, sier hun.
– Én ting er hva foreldre kan gjøre. Hva gjør dere i politiet for å forebygge denne typen bestillingskriminalitet?
– Jeg snakker blant annet med dere for å få denne informasjonen ut, og vi snakker med barn og ungdom på skoler og gjennom klubber og andre ting.
– Denne typen kriminalitet har man sett i Sverige i lang tid allerede. Har norsk politi vært godt nok forberedt på «violence as a service»?
– Det vi ser, er at dette utvikler seg fort. Alt på data og det tekniske endrer seg fort, og det må vi som samfunn følge med på.
Peker på Foxtrot
Politiet har gjennom hele etterforskningen sagt at et sentralt mål er å avsløre og pågripe bakmennene.
Ennå har de ikke villet svare på om de har navngitte mistenkte bakmenn i etterforskningen, men politiadvokat Rådal sier onsdag til TV 2 at han mener det er sannsynlig med flere pågripelser.
TV 2 er kjent med at politiet helt fra begynnelsen har undersøkt mulige koblinger til det tungt kriminelle Foxtrot-nettverket i Sverige.
På spørsmål om dette er tema i etterforskningen svarer Rådal bekreftende.
– Bakmennene oppholder seg muligens i utlandet, og de kan være knyttet til Foxtrot-nettverket. Vi har sterkere indikasjoner på det i forbindelse med Pilestredet-saken enn vi foreløpig har i Sarpsborg, sier Rådal.
– I Sverige har de lært
Den svenske journalisten Diamant Salihu har skrevet to bøker om den mangeårige og blodige gjengkonflikten som skapte Foxtrot-nettverket slik det fungerer i dag.
Han er ikke overrasket over at trenden der barn blir rekruttert til voldsoppdrag, har kommet til Norge.
Samtidig mener han at man har klart å begrense denne typen kriminalitet i Sverige. En av årsakene han peker på, er nettopp at barn ikke får pengene de blir lovet.
– I Sverige har de lært seg at de ikke får betalt. De lokkes inn i dødsfeller på disse oppdragene, men utbetalingen uteblir, sier Salihu.
Krimjournalisten påpeker at man både i Norge og Sverige snakker mye om Foxtrot-nettverket.
– Men husk at de allierer seg med andre ledende grupper som vil tjene penger på forbrytelser. Vi har parallelle ledende personer i Sverige, Norge og utenlands som er innblandet i denne typen kriminalitet. Når vi prøver å forstå hvem som står bak, så må vi ha det med oss. Det kan være et nettverk av flere ulike grupperinger som har samme interesse i konfliktene.
English (US) ·