Politiets arbeid med voldtekt og vold i nære relasjoner kan ikke kun måles gjennom oppklaringsprosenten

KRONIKK: Politiet tar voldtekt og vold i nære relasjoner på største alvor. Det blir likevel en for snever parameter å kun se vår samlede innsats gjennom oppklaringsprosent.

Vold i nære relasjoner er et vanskelig område å avdekke og sikre bevis nok til domfellelse, skriver Magnus Jåtun, her fotografert på et møte ved Tananger ungdomsskole i 2022. Foto: Jon Ingemundsen

Mandag 11. august 2025 hadde Aftenbladet to større artikler om statsadvokatens rapport «Historien bak tallene», hvor de har foretatt en systematisk gjennomgang av 24 saker om voldtekt og vold i nære relasjoner. Det pekes på en rekke utfordringer, tiltak og områder for utvikling og forbedring i arbeidet med slike saker.

Rapporten tas på alvor og er godt egnet for bruk til utvikling lokalt. Formålet med denne kronikken er å se rapporten i en større kontekst. Vold i nære relasjoner har siden NOU-en Retten til et liv uten vold ble publisert i desember 2003, fått et stadig større fokus i politiet og i påtalemyndigheten. Den medførte en lovendring og det åpnet for nye måter å møte volden på innenfor straffesaksfeltet.

Siden 2004 og fram til nå, har det kommet flere handlingsplaner for å jobbe målrettet med den utfordringen slik vold er for de som rammes, og for å forebygge dette. Likevel må regjeringen i opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner konstatere at kunnskapen om vold og overgrep er mangelfull også i befolkningen generelt.

Etterforskning og forebygging

Den nåværende handlingsplanen har over 130 tiltak som pågår eller skal iverksettes. Her er politiet en av mange aktører. I strafferetten gjelder kravet om uskyldspresumpsjon, det vil si at den som anklages, skal anses som uskyldig inntil forholdet er bevist. Beviskravet er «utover enhver rimelig tvil».

Smak litt på det kravet. Det er så vidt strengt at retten, for å domfelle, må med sikkerhet kunne se bort fra den forklaringen tiltalte måtte gi. I vår gikk det en sak om vold i nære relasjoner for Sør-Rogaland tingrett, som ble grundig dekket av media. Et sentralt punkt her var partenes troverdighet.

Når troverdighet også kan ligge hos den tiltalte, vil det kreve enda mer for domstolen å med sikkerhet kunne se bort fra dennes forklaring. Slik vurdering gjøres også i forkant av påtalemyndigheten, og hvis de i sin bevisvurdering ser at bevisene ikke gir dekning for å se bort fra den siktedes forklaring, skal de henlegge saken. Det betyr at også godt etterforskede saker kan bli henlagt.

Fenomenet vold i nære relasjoner, og voldtekt, gis høy prioritering blant straffesakene. Det betyr at vi som har ansvaret for de sakene, bruker mye av vår etterforskerkapasitet på dette. For de som har opplevd slik krenkende atferd, er det å få gitt sin anmeldelse og bli tatt på alvor, viktige steg i en prosess med å komme seg bort fra en skadelig relasjon. For deres del vil trolig anmeldelsen og strafforfølgningen være et viktig bidrag til å bryte med voldsutøveren.

Vi jobber bredt med dette

Tilbakemeldinger vi har fått via ulike instanser, som SMISO, Krisesenteret med flere, er at de fornærmede i sakene opplever å bli godt ivaretatt. Selv om saken ikke fører til domfellelse. Ved Sandnes politistasjon har vi siden 2024 hatt RISK i et pilotprosjekt, før dette tas videre ut i Politi-Norge. RISK står for Risikoanalyse og kriminalitetsforebygging av vold i nære relasjoner. Det er en modell utviklet av Oslo politidistrikt, der formålet er å jobbe med de voldsutsatte og hjelpe dem til å unngå nye voldssituasjoner, og koble på ulike beskyttelsestiltak som politiet har tilgang til. Dette kan være voldsalarm, kontaktforbud, omvendt voldsalarm med mer.

RISK jobber også med voldsutøver, for å bidra til at denne avstår fra vold som virkemiddel. Gjennom bruk av samtaler, kartlegging av risikofaktorer og bevisstgjøring, har dette vært en viktig nyskapning og utvikling av den kapasiteten vi hadde tidligere. En del av jobben på RISK handler om å koble på andre instanser slik at den voldsutsatte kan få hjelp via dem også. Dette er et tiltak som regjeringen har varslet, skal videre ut til alle politidistrikt.

Via politiråd har vi som politi også anledning til å sette temaet på dagsorden i møte med kommunene. I politiråd deltar ordfører, kommunedirektør og aktuelle enhetsledere i møte med politikontakten og politistasjonssjef med ansvar for den aktuelle kommunen.

Et for snevert parameter

Der kan vi dele på informasjon omkring omfang av antall saker relater til vold i nære relasjoner og voldtekt, og snakke nærmere om hvordan dette kan jobbes med via kommunens ulike enheter. Flere kommuner har utarbeidet gode, lokale handlingsplaner for hvordan kunnskap om fenomenet skal bygges blant ansatte, hva de skal gjøre om de får mistanke om slike forhold og så videre.

Politiet tar voldtekt og vold i nære relasjoner på største alvor. Det blir likevel en for snever parameter å kun se vår samlede innsats gjennom oppklaringsprosent. Vold i nære relasjoner er et vanskelig område å avdekke og sikre bevis nok til domfellelse. Men vi kan påvirke partene til å komme seg bort fra skadelige relasjoner, og skape tryggere liv for flere på den måten. En slik endring i de berørtes liv må være et større og viktigere mål.

I det målet inngår oppklaringsprosenten, men den er ikke selve målet, men et bidrag til målet. Det er derfor vi tar kritiske tilbakemeldinger til oss, for å bli enda bedre i arbeidet med å bekjempe vold i nære relasjoner og voldtekt.