Politiets praksis skader tilliten til mediene

Vi kan ikke ha en situasjon der både potensielle kilder og publikum kvier seg for å oppsøke kontroversielle temaer i mediene av frykt for at Storebror ser deg, skriver Eivind Ljøstad og Reidun Kjelling Nybø. Foto: Tor Erik Schrøder, NTB/ Lise Åserud, NTB

Denne uken skal Høyesterett behandle en prinsipiell sak av stor betydning for mediene og offentligheten.

Tillit og troverdighet er helt sentralt for at de redaktørstyrte mediene skal kunne gjøre sin jobb. Når politiet krever opplysninger om folks mediebruk og kundeforhold til mediene som en del av etterforskningen, skader de ikke bare denne tilliten. De bidrar også til å svekke informasjons- og ytringsfriheten. 4. og 5. juni blir disse temaene behandlet i Høyesterett.

Politiet ga seg ikke

I forbindelse med etterforskning av en brannstiftelse ville politiet ha utskrift av den mistenktes abonnements- og lesehistorikk hos Fædrelandsvennen – både konkrete datoer, IP-adresser og tidsrom for abonnement.

Da avisen avslo å utlevere opplysningene, gikk politiet videre med saken og vant frem i tingretten. Lagmannsretten opphevet imidlertid kjennelsen med den begrunnelsen at tingretten ikke hadde vurdert forholdet til ytringsfriheten. Politiet ga seg ikke og leverte en fornyet begjæring som både tingretten og lagmannsretten samtykket i.

Det er bakgrunnen for at saken nå skal behandles av Høyesterett. Fordi saken er prinsipielt viktig, har Redaktørforeningen erklært partshjelp til Fædrelandsvennen.

Sterkt nedkjølende effekt

Som leser av Fædrelandsvennen eller andre aviser skal du være trygg på at historikken over hvilke saker du har lest, ikke kan utleveres til noen.

For samfunnet vil det ha alvorlige konsekvenser hvis politiet gis medhold i at leserhistorikk og abonnementsopplysninger kan innhentes i alle straffesaker som omtales i mediene. Det vil ha en sterkt nedkjølende effekt både på informasjonsfriheten og meningsdannelsen i samfunnet.

De siste årene har flere norske redaktører fått slike henvendelser. I forbindelse med etterforskningen av trusler mot prideparaden i 2023 begjærte politiet at Dagbladet skulle levere ut en logg over alle IP-adresser som hadde vært inne på en aktuell artikkel i et gitt tidsrom. Lagmannsretten sa nei og konstaterte at dette ville kunne skade pressens rolle.

Kildevernet er absoutt

For journalister og redaktører er kildevernet absolutt. Det er «en forutsetning for at pressen skal fylle sin samfunnsrolle og sikre tilgangen på vesentlig informasjon», slik det står i Vær varsom-plakaten.

Også rettslig står kildevernet meget sterkt i Norge. Det er slått fast gjennom flere høyesterettsdommer de siste 20 årene.

Når politiet ber om lesehistorikk, handler det om medienes grunnleggende tillitsforhold, men det kan også skade kildevernet, fordi det kan virke nedkjølende på potensielle kilders tillit til at mediene kan ivareta publikums personvern.

Politiets forståelse for medienes samfunnsrolle

Saken berører også et annet viktig prinsipp – at ingen utenforstående kan kreve å få utlevert upublisert materiale. Dette er både av hensyn til kildevernet og til medienes uavhengighet.

Mange norske redaktører og journalister får henvendelser fra politiet om å utlevere upublisert materiale – for eksempel bilder og film. Redaktørforeningens råd er at mediene skal være meget restriktive med å utlevere slikt materiale.

I de fleste sakene der politiet begjærer utlevering av kundeopplysninger eller upublisert materiale, handler det ikke om alvorlig kriminalitet, men rutinemessig etterforskning. Her savner vi at politiet viser større forståelse for medienes samfunnsrolle. Det håper vi at Høyesterett nå vil hjelpe dem med.

Vi kan ikke ha en situasjon der både potensielle kilder og publikum kvier seg for å oppsøke kontroversielle temaer i mediene av frykt for at «Storebror» ser deg.