– Politikerne har ikke skjønt hvilken risikoarena mobilen er

– Åpne for muligheten for at politiet kan gå inn i barns telefoner, det være seg fysisk eller digitalt. PST kan gjøre dette i dag for veldig alvorlig kriminalitet. Men burde de som bekjemper organisert kriminalitet også få lov til dette? spurte Høyres justispolitiske talsmann Peter Frölich via VG forrige uke.

Han ønsker debatt om Norge, i kampen mot organisert kriminalitet, skal tillate at politiet kan avlytte barns mobiltelefoner.

Det kan ifølge ham være en løsning på problemet Sverige opplever, og Kripos mener er i ferd med å komme til Norge: At mobilen brukes til å sette ut vold og drap på «anbud».

Justispolitisk talsperson Peter Frølich i Høyre, Sveriges justisminister Gunnar Strömmer (M) og Høyre-leder Erna Solberg.

Nå har han fått svar.

Kaja Hegg, spesialrådgiver hos Redd Barna, mener at politi og politikere burde fokusere mer innsats mot de digitale plattformene og bakmennene, enn barna som rekrutteres.

Les også: Helseministeren: – Har sluppet mobilen inn i barns liv uten å vite konsekvensene

– Politiet må være langt mer tilstede på de sosiale plattformene. De burde få virkemidler til å ta bakmennene som rekrutterer, framfor å gå løs på det enkelte barnet. Hvis man får tillit hos ungdommen får man innsikt i hva som faktisk skjer.

Politikerne burde på sin side sette mer krav til de digitale plattformene, mener hun.

– Hovedoppgaven deres burde være å lovregulere selve plattformene, slik at de ikke forblir de lovløse arenaene de kan være nå.

Samtidig er hun enig med Kripos-sjef Kristin Kvignes bekymring for at ungdommer skal bli rekruttert til alvorlig kriminalitet via mobilen.

Les også: Kripos advarer: Slik rekrutteres norsk ungdom til voldsoppdrag

<-Kaja Hegg

Spesialrådgiver Redd Barna

– Politikerne har ikke skjønt hvilken risikoarena mobilen er. Realiteten er at unge bli rekruttert til gjenger, og at kriminalitet normaliseres gjennom sosiale medier på mobilen. Oppfordringen til å gjøre kriminelle handlinger er et tastetrykk unna, sier hun.

– Hvis Norge skal lovliggjøre avlytting av barn under femten år, må det være et tydelig regelverk som sier når dette skal gjelde og i hvilke situasjoner, og som ivaretar barns hensyn til personvern, sier Hegg.

Stian Lid forsker på ungdomskriminalitet ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi på OsloMet.

Han er skeptisk til at Norge skal gjøre det lov å avlytte kriminelle barn, slik Høyres Peter Frölich ønsker en debatt om.

<-Stian Lid

Forsker, OsloMet

– Hvilke kontrollmekanismer skal være mulig overfor personer som ikke ennå har begått kriminalitet? Forslaget glir inn i en økende trend som vil gi politiet rettigheter til å kontrollere og overvåke personer som de oppfatter er i risikosonen.

– I Norge har skjult overvåking vært strengt regulert. Det er kun mulig når politiet har skjellig grunn til mistanke om at noen planlegger å begå alvorlig kriminalitet da det bryter med andre rettigheter, som vern av privatliv, sier han.

Han er enig med Kaja Hegg om at det er bedre å sette inn større ressurser mot bakmennene som rekrutterer barna.

– Hvis det skal gis ytterligere hjemler til å overvåke, burde det i så fall rettes inn mot de som rekrutterer og leder kriminelle nettverk, sier Lid.

Gunnel Lindberg leder den svenske Säkerhets- och integritetsskyddsnämnden. Det er Sveriges variant av det norske EOS-utvalget, som kontrollerer norsk etterretnings- og overvåkning- og sikkerhetstjeneste.

Lindberg ledet utredningen som ledet fram til det svenske lovforslagert om å kunne avlytte barn yngre enn 15 år.

Lovforslaget ble for kort siden sendt til den svenske Riksdagen, som skal stemme over om det blir ny lov.

Slik vil Sverige avlytte kriminell ungdom

Det var for en måned siden at det svenske justisdepartementet sendte til Riksdagen forslaget om den nye loven som skal gi politiet lov til å avlytte kriminelle barns mobiltelefoner.

Før loven ble laget, var det ikke lov i Sverige å bruke hemmelige tvangsmidler mot barn under 15 år i etterforskningen av forbrytelser eller i etterretningsarbeid.

Nå kan hemmelig avlytting og overvåking av elektronisk kommunikasjon, samt hemmelig dataavlesing knyttet til kommunikasjons- eller stedsdata, brukes mot barn under 15 år.

Når kan dette brukes:

Forbrytelsen må være av en viss alvorlighetsgrad. For hemmelig avlytting/overvåking av elektronisk kommunikasjon, hemmelig kameraovervåking og dataavlesing (ikke romavlytting), gjelder det forbrytelser med en strafferamme på minimum fire års fengsel. Dette inkluderer også enkelte andre spesifikt oppregnede forbrytelser, samt forsøk, forberedelse og medvirkning til disse.

I forebyggende arbeid kan svensk politi lese av elektronisk kommunikasjon hos barn under 15 år selv om det ikke foreligger mistanke om en konkret forbrytelse, dersom tiltaket er særlig viktig for å forebygge, forhindre eller oppdage kriminell virksomhet som omfatter alvorlige forbrytelser med en strafferamme på fire års fengsel, narkotikaforbrytelser eller terrorforbrytelser.

Les også: – Vil slå inn som en bølge over Norge

– Det råder ganske stor enighet i Sverige om at vi har et reellt problem med at barn og unge rekrutteres til ulike typer kriminalitet. Det gjelder ikke mange barn, men problemet er såpass stort at det må løses gjennom lov.

<-Gunnel Lindberg

– Er det ikke drastisk å gi politiet lov til å avlytte mobilene til barn?

– Jo, men kriminaliteten i Sverige har endret seg. Unge under 15 år engasjerer seg i mord, sprengninger og annen alvorlig kriminalitet. Politiet har eksempler på at de gjennom avlytting av voksne personers mobiler, har fått informasjon om at barn under 15 år er innblandet i krimiinaliteten, sier hun.

– Hvordan skal dere forhindre at loven fører til avlytting av ungdommer som ikke begår kriminalitet?

– Loven stiller strenge krav for når et barns mobil kan avlyttes. Men jeg håper at domstolene kommer til å føre streng kontroll med disse sakene. Vi vil ikke at et tilfeldig barn skal oppleve å bli avlyttet.

Loven som Riksdagen skal stemme over, er tidsbegrenset. Det innebærer at loven skal kun gjelde i fem år, forklarer Lindberg.

– I løpet av de årene må vi utrede om det ennå er behov for loven. Vi kan jo håpe at loven fører til at kriminelle slutter å rekruttere barn, sier hun.

Les også: Bekymret: – Barn utsettes for et psykologisk eksperiment