Pollensesongen er her: Stadig flere blir allergisk

Botaniker Marith Grønbech står i Botanisk hage i Oslo og gjør noe veldig provoserende: Hun rister på raklene til et hasseltre.

– Disse er tomme for pollen.

Pollenet er allerede på frifot.

Det er nemlig den tiden på året igjen.

Tiden som er elsket av mange.

Men som også er hatet av rundt én million nordmenn, som nok en vår må finne frem pillebrettene og nesesprayen.

Jo bedre samfunn, jo verre allergi

Samtidig som Grønbech rister på raklene, sitter to analytikere på NTNU i Trondheim og følger nøye med på hvordan pollenstøvet brer om seg.

Pollenet i seg selv er ufarlig.

Problemet er bare det at immunforsvaret til mange misforstår når pollenet trenger gjennom slimhinnene våre.

– Pollenet oppfattes som en inntrenger på like linje med bakterier og virus. Da får du en feilvirkning og kroppen reagerer. Da dannes motstoffer inni kroppen som slår ut i form av symptomer, sier pollenanalytiker Hallvard Ramfjord.

Slimhinnene hovner opp, øynene klør og pusten blir tung.

Kroppen tror den er syk.

Bare de siste 30 årene har Europa fått dobbelt så mange pollenallergikere.

– Det paradoksale er at jo mer utviklet samfunnet blir, jo mer steriliserte vi blir, jo mer allergiske blir vi, sier Ramfjord.

En finsk studie har sammenlignet høysnue blant skolebarn på russisk og finsk side av grensen.

Barna, som levde i et mindre sivilisert samfunn på russisk side, var langt mindre allergiske enn barna på finsk side.

En hypotese er at vi ikke blir like herdet som før.

Er vi for lite i naturen og for renslige? spør forskere seg.

En lang, lengre sesong

Pollensesongen starter også tidligere enn før, ifølge pollenanalytikerne på NTNU.

Klimaforandringer får skylden. Analytikerne har data tilbake til 1980-tallet.

– Du har selvfølgelig trender. Plutselig kan det komme en kald vinter igjen, men vi ser er at sesongen starter stadig tidligere. Det har betydning, for slutten på sesongen er lik. I august er sesongen ferdig, sier han.

Norges Astma- og Allergiforbund mener samfunnet må forberede seg på mer allergi i årene fremover. Fravær, medisiner og sykemeldinger er dyrt.

Blant annet mener forbundet at mer presis pollenvarsling blir nødvendig.

I dag baseres pollenvarselet på informasjon fra 12 pollenfangere rundt om i Norge.

– Vi trenger omtrent 50 % økning i kapasiteten på pollenfellene. Både i omfang og presisjon. Bedre varsling gir folk mulighet til å starte med medisiner tidlig, sier politisk rådgiver Daniel Masvik i Norges Astma- og Allergiforbund.

Han etterlyser også bedre utstyr for helsepersonell.

– Det er kjempeviktig at helsepersonell får tilstrekkelig utstyr og kompetanse til å stille en diagnose tidlig, sier han.

Hva kan en pollenallergiker gjøre?

Er du pollenallergiker eller er kollega til noen? Da kan disse tipsene fra Norges Astma- og Allergiforbund være nyttig: