Polske menn frifunnet etter motorsagspøk på Bygdøy

I oktober i fjor var to polske menn i lystig lag på Bygdøy. De hadde drukket mye da de hørte at noen kastet småstein på ruten deres. Utenfor sto barn, som mennene antok var der fordi det kun var en uke til Halloween.

Det satte samtaleemnet blant mennene og gjestene deres i retning av den kommende høytiden. De to hadde nemlig vært på en «Halloween-festival» noen dager i forveien. Der hadde de sett en person i Halloween-kostyme løpe etter besøkende med en motorsag.

Så bestemte de seg for å gjøre det samme mot naboene sine.

Hjemmelaget spøkelseskostyme

I dommen fra Oslo tingrettOslo tingrettn domstol i Oslo som behandler sivile saker og straffesaker i første instans. kommer det frem at mennene laget «spøkelseskostymer» av et laken hver. De to hadde revet hull til øynene og hatt lakenene over hodet. Så tok de med seg en ikke-fungerende motorsag som manglet kjede, og gikk ut.

På veien møtte de to kvinner som bor i området. Mennene husker ikke nøyaktig hva som skjedde, men i vitneforklaringene sier kvinnene at mennene kom løpende mot dem med motorsagen.

De skal blant annet ha ropt «money! money!» og «who is going to die today!».

Kvinnene ble ifølge dommen veldig skremt.

I tillegg nærmet de to mennene seg barn som bodde i området. De skremte også dem, slik at noen av barna løp inn og begynte å gråte.

I retten ble det vist flere videoer av de to mennene som ikke har det klareste minnet fra kvelden.

Politiet ble tilkalt, og mennene ble tiltalttiltaltNår noen er formelt anklaget for å ha gjort noe ulovlig og må møte i retten. for å ha fremsatt trusler som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt.

En dårlig spøk

Helene Elness er forsvarerforsvarerEn advokat som representerer og forsvarer en person som er tiltalt i en rettssak. for en av de to mennene. Hun var ikke klar over at dommen var kommet før VG tok kontakt.

– Jeg informerte ham så snart dere tok kontakt. Han er glad for at han er frifunnetfrifunnetNår en person som er tiltalt i en rettssak blir erklært uskyldig og ikke får noen straff., men er veldig lei seg for at folk ble redde, sier hun.

Helene Elness

Forsvarer for en av de to polske mennene.

Det hele var en dårlig spøk, ifølge Elness.

– Han sa at han aldri skal kle seg ut igjen. Det var overhodet ikke meningen å skremme noen.

Elness hevdet i sin prosedyre at det aldri hadde blitt tatt ut tiltale mot de to dersom hendelsen hadde funnet sted helgen etter, på Halloween.

– Da hadde de fått en advarsel og blitt bortvist fra området. Det er pussig hva man bruker påtaleressurserpåtaleressurserRessurser som brukes av påtalemyndigheten for å etterforske og føre straffesaker. på, sier hun.

Ketil Magnus Berg forsvarer den andre mannen. Han sier at klienten hans er godt fornøyd med resultatet, men at det var som forventet.

– Dette er en god, riktig og grundig dom. Dette var en dårlig spøk og en sak som ikke burde vært tatt opp for retten, sier han til VG.

Ketil Magnus Berg

Forsvarer for den andre av de to polske mennene.

– Det hadde holdt med en klar beskjed til de to mennene om å finne et litt bedre Halloween-kostyme til neste år.

Vurderer grunnlag for anke

– PåtalemyndighetenPåtalemyndighetenDen offentlige myndigheten som har ansvar for å etterforske og føre straffesaker mot personer som er mistenkt for å ha gjort noe ulovlig. har tatt ut tiltale fordi de har ment at det er begått noe straffbart, basert på vitneforklaringer. Det var også min vurdering etter å ha hørt alt i retten.

Det sier politiadvokatpolitiadvokatEn advokat som jobber for politiet og representerer påtalemyndigheten i rettssaker. Marcus Nicolay Lyngstad som representerte påtalemyndigheten i rettssaken, til VG.

– Jeg har også fått med meg at forsvarer ikke mener at det var nødvendig å bruke ressurser på tiltale. Så er jeg ikke overrasket over at en forsvarer sier det. Det tar jeg med ro.

Han sier at saken har vært behandlet på vanlig måte og påpeker at tiltalte i norsk strafferett har krav på offentlig forsvarer og skal høres.

– Jeg mener påtalemyndighetens håndtering har vært helt riktig. Så er retten uenig i bevisvurderingen. Det er deres rolle, og det tar vi til etterretning.

– Nå skal vi vurdere om det er grunnlag for å ankeankeNår en part i en rettssak ikke er fornøyd med dommen og ber en høyere domstol om å vurdere saken på nytt., sier Lyngstad.