Pride: Kan begge ha rett samtidig?

Uansett hva man ellers måtte mene om pride og regnbueflagget burde alle anerkjenne festivalens betydning som arena for fellesskap og trygghet, skriver innleggsforfatter. Foto: Natasha Kramskaya, Shutterstock

Kan begge ha rett samtidig?

«I denne konflikten eksisterer det to vidt forskjellige fortellinger, som begge er sanne.»

Det skrev sjefredaktør i Vårt Land Bjørn Kristoffer Bore da krigen mellom Israel og Hamas brøt ut høsten 2023.

Kan vi si det samme om pridedebatten?

Oslo har en særegen betydning som arena for mangfold. Byen har av mange homofile i årenes løp vært opplevd som fristed, et sted du finner fellesskap og etterlengtet trygghet med likesinnede. Oslo Pride har derfor en spesiell betydning.

Uansett hva man ellers måtte mene om pride og regnbueflagget burde alle anerkjenne festivalens betydning som arena for fellesskap og trygghet. Har du kjempet en kamp med deg selv om å stå frem som den du er, må det være befriende å en gang i året kunne feire sammen med tusenvis av andre.

På samme måte kan regnbuefargene eller et flagg sende et signal som skaper trygghet. Oslo Prides nye video viser dette på en sterk og rørende måte.

Kritiske stemmer

På den andre siden møter også pride kritikk. Debatten kan ofte virke hard og uforsonlig. Ordet hat er flittig brukt. Det finnes hat og farlige holdninger der ute. Men ordet har en tendens til å bli brukt også om en del av den legitime kritikken.

Takhøyden i debatten ble kanskje illustrert da Rødt sine representanter i Stovner bydelsutvalg stemte mot regnbueflagg på bydelens flaggstenger. Etter kort tid var begge utmeldt av partiet.

Det er verdt å merke seg at mye av kritikken ikke handler om pride i seg selv. Et hovedtema i diskusjonen handler om kommunens bidrag: om flagging og om pride har en plass i skoler og barnehager.

At mange er engasjert i hvordan vi bruker offentlige flaggstenger, bør ikke overraske noen. Når en spørreundersøkelse viser at én av tre ikke ønsker regnbueflagget på offentlige flaggstenger, kan det ikke ignoreres.

At foreldre har ulike meninger om når kjønnstematikk skal introduseres i barnehage og skole bør heller ikke være overraskende. Og aller minst at de mener noe om hvordan dette temaet formidles overfor deres barn.

Mange foreldre opplever det som problematisk når barna møter formidling som gjør at de ikke lenger tar sitt eget kjønn for gitt.

Ja, takk, begge deler

Det interessante er at de to posisjonene som skisseres her, ikke er motstridende. Du kan mene at pride er viktig, og samtidig være kritisk til ulike sider av kommunens deltagelse. Du kan også kombinere nyanser eller varianter av disse.

For meg er det naturlig å kombinere disse to posisjonene. Ikke bare kan de kombineres, de henger også godt sammen. Jeg mener at arbeidet for et samfunn som er åpent og imøtekommende overfor homofile og skeive, hadde vært tjent med at kommunens engasjement hadde vært trappet ned.

Det er prides styrke at det er en bevegelse som vokste frem nedenfra. Én grunn til at friksjonen og kritikken har økt er at mange, ikke minst foreldre i skole og barnehager, nå opplever pride som noe som kommer ovenfra og ned.

Mange stemmer er bra

Jeg er enig med sjefredaktør Bores analyse av den uforsonlige diskusjonen om israelere og palestinere. Og forbausende ofte er den samme observasjonen gjeldende også på andre områder.

Derfor kritiserer jeg kommunens engasjement i pride – og jeg ønsker alle mine deltagende venner «Happy Pride!» Så ønsker jeg også, både for dem og oss alle, at den offentlige samtalen om pride kan komme over i et annet spor.

En festival som handler om mangfold, vokser og trives best med en levende offentlig diskusjon med mange ulike stemmer.