Prinsen i eksil som vil ha makten i Iran

11 hours ago 2



Demonstranter fyller gatene i Iran. Regimet har svart med å drepe svært mange av dem.

Forskere og eksperter er usikre på om prestestyret kan falle.

I USA har en 65 år gammel prins meldt seg på i kampen om Irans fremtid.

 – / AFP / NTBFoto: – / AFP / NTB

Reza Pahlavi den andre oppfordrer nå iranere til å «ta kontroll over bysentrene».

I helgen møtte han i hemmelighet Trumps spesialutsending til Midtøsten, ifølge Axios.

Og han forbereder seg på å returnere til hjemlandet han forlot som tenåring.

Hvem er eksilprinsen av Iran?

Pahlavi ble født i hovedstaden Teheran i 1960.

Faren og bestefaren hans styrte iran som konger, eller sjaher, som er den persiske tittelen.

For å feire Pahlavis fødsel benådet faren 98 fengslede dissidenter, ifølge The Observer.

Bildet under er tatt i 1967, da faren Mohammad Reza kronet seg selv til ikke bare konge, men kongenes konge, eller keiser.

Etter andre verdenskrig hadde kongestyret vaklet i flere år, til Pahlavis far, på begynnelsen av 50-tallet ble utfordret av en demokratisk koalisjon.

Lederen for denne koalisjonen, Mohammad Mosaddegh, ble statsminister i 1951.

I bildet under løftes Mosaddegh opp av feirende tilhengere, etter at han både utfordret shjaens makt og gikk i gang med å ta tilbake kontroll over Irans olje fra britene.

 AP / NTBFoto: AP / NTB

Det ble skjebnesvangert.

I et infløkt komplott gikk britisk etterretning, CIA og hæren i Iran sammen om å velte den demokratisk valgte statsministeren.

Operasjonen fikk kodenavn Ajax, etter rengjøringsmidlet

CIA-lederen Kermit Roosevelt reiste rundt i Iran med falskt pass og kofferter fulle av kontakter. Pengene ble blant annet brukt til å bestikke bandeledere for å skape falske «kommunistiske» demonstrasjoner.

«Folk skulle tro at Mosaddeq hadde mistet grepet, og at kommunistene var i ferd med å ta over».

Det skriver historiker Hulde Kjeang Mørk i sin bok «En kort introduksjon til Irans moderne historie».

 AP / NTBEn aviskiosk som solgte kommunistiske aviser i brann i Teheran i 1953. Foto: AP / NTB

Operasjonen endte i et kupp, anført av bandelederen Shaban «den hjernedøde».

Shaban, som også drev med tradisjonell iransk kampsport.Shaban, som også drev med tradisjonell iransk kampsport.

Shaban kjørte en jeep som rambukk inn i døren til statsministerens hus. Flere hundre døde, Mosaddeq ble kastet og sjahen befestet makten.

 STR. / AP / NTBMosaddeq ble avsatt og dømt for forræderi i 1953. Foto: STR. / AP / NTB

«Etter kuppet på Mosaddeq i 1953 ble sjahens regime i stor grad holdt oppe av USA ved hjelp av bistandspenger, lån og store mengder våpen», skriver Mørk.

Det var i dette Iran Pahlavi vokste opp.

Han gikk på en egen skole inne i det kongelige palasset. I ung alder begynte han å fly.

Sjahen og hans familie levde omgitt av gull og rikdom.

I 1971 feiret sjahen 2.500-årsdagen til Iran med det som er blitt kalt «den første festen i historien».

250 limousiner fraktet internasjonale gjester til en luksuriøs teltby bygget i ruinene til Persolopis, den antikke, persiske hovedstaden Iran har røtter i.

Der fikk de se enorme opptog av ryttere kledd som persiske soldater og modeller av antikke krigsskip rulle forbi.

Vanlige iranere ble holdt borte med piggtråd og maskingevær.

Feiringen i 1971 er blitt beskrevet som et vippepunkt.

Faren til Pahlavi hadde styrt med stadig hardere hånd etter at han befestet makten i 1953.

Tusenvis av dissidenter arrestert. Mange ble torturert og drept.

I 2009 spurte New York Times prinsen om de brutale metodene til farens hemmelige politi.

– Jeg overlater til historien å dømme. Mitt fokus er på fremtiden, svarte prinsen.

I 1978 var Pahlavi 17 år og dro til USA for å utdanne seg som jagerflyger.

Mens han var borte, feide revolusjonen i 1979 bort farens monarki og etablerte dagens autoritære prestestyre.

Pahlavi har bodd i eksil i USA siden, ifølge BBC.

Revolusjonen i 1979 besto både av de som ønsket en islamsk stat og venstreradikale som først og fremst ønsket seg en republikk.

 Michel Lipchitz / AP / NTBIkke alle som deltok i revolusjonen i 1979 var islamister. Her sitter en kvinne bak en mitraljøse. Foto: Michel Lipchitz / AP / NTB

Det var islamistene som vant.

Og Iran ble et autoritært prestestyre, hvor omkring 1.000 mennesker hvert år henrettes.

Flere runder med voldsomme demonstrasjoner er slått ned de siste tiårene.

Tirsdag meldes det om 2000 drepte i Iran. Demonstrasjonene har pågått i over to uker.

Enkelte kilder melder høyere dødstall, men disse er så langt ikke bekreftet.

Spørsmål og svar

Hvorfor demonstrerer folk i Iran?
  • 28. desember begynte butikkeiere å demonstrere i hovedstaden Teheran mot den økonomiske situasjonen.
  • Demonstrasjonene har siden økt i omfang og har blitt arrangert i over 160 byer.
  • Iranske myndigheter har brukt brutal vold for å knuse demonstrasjonene, og over 500 er rapportert drept av iranske menneskerettighetsorganisasjoner. Tirsdag melder Reuters at de har tall som indikerer 2000 drepte.
  • USAs president Donald Trump har truet med angrep hvis det iranske prestestyret dreper demonstranter.
  • Alt av internett, mobil og telefon er blitt skrudd av over hele landet av myndighetene. Menneskerettighetsorganisasjoner og aktivister frykter myndighetene bruker det for å knuse demonstrasjonene.
Er Iran et diktatur eller demokrati?
  • Det korte svaret: Det er komplisert.
  • Landet er noen ganger omtalt som et udemokratisk demokrati, eller et autoritært prestestyre, hvor religiøse ledere har store deler av makten.
  • Iran har et folkevalgt parlament, og folket velger også presidenten.
  • Men over dem står et råd med 12 islamske prester og jurister. De bestemmer blant annet hvem som får stille til valg.
  • Rådet utpekes igjen av Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, som påstår å ha sin autoritet fra gud.
  • Den øverste lederen utpekes av et annet råd, som også velges av folket. Men her avgjøre igjen rådet på 12 hvem som får stille til valg.

Tidligere har Sjah-sønnen uttalt at endring i Iran må komme fra innsiden. Nå har tonen hans endret seg dramatisk.

I helgen oppfordret han iranere til å «forberede seg på å ta bysentrene og holde dem», melder Al Jazeera.

– Målet vårt er ikke lenger bare å gå ut i gatene. Målet er å forberede seg på å ta bysentrene og holde dem, sa han i en uttalelse.

 Alastair Grant / AP / NTBDemonstranter holder opp et bilde av Irans eksilerte kronprins Reza Pahlavi mens de demonstrerer utenfor den iranske ambassaden i London, mandag 12. januar 2026 Foto: Alastair Grant / AP / NTB

Men hvor mye støtte har egentlig Pahlavi?

Yassamine Mather, Iran-forsker ved Oxford-universitetet, mener svaret er klart.

– Det overveldende flertallet av befolkningen har ingen sympati for Pahlavi, sier hun til VG.

Bilde av  Yassamine Mather Yassamine Mather

Iran-forsker ved Oxford-universitetet

Mather forklarer at mange av videoene som viser støtte til Pahlavi har falsk lyd.

– Inntil internett-nedstengningen så vi hver gang en av disse videoene dukket opp på sosiale medier, at de som faktisk var i protesten postet den «ekte» lydfilen hvor folkemengdene faktisk ropte: «nei til Rahbar (Khamenei), nei til sjahen, død over diktaturet», sier hun.

Hun forteller at de fleste iranere ser på monarkiet som korrupt, elitistisk og påtvunget.

– For hver støttespiller han har, er det seks som er imot ham, sier Mather.

Iran-forsker Samad Josef Alavi ved UiO mener det har vært økende støtte for sjahens sønn, men tror ikke at han kan forene landet.

Støttes av Israels statsminister

Prinsens støttespillere utenfor Iran er også kontroversielle i befolkningen.

Eksilprins Pahlavi har insistert på at han ikke får hjelp av amerikanerne og at han ikke har samarbeidet med etterretningstjenesten CIA.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har vært en uttalt støttespiller av Pahlavi, en støtte som ikke nødvendigvis slår positiv ut for ham i hjemlandet.

Den israelske avisen Haaretz avslørte i fjor hvordan Israel kobles til en påvirkningskampanje.

Kampanjen brukte falske videoer som forsøkte å piske opp kritikk av regimet i Iran og samtidig løfte frem prinsen som landets fremtidige leder.

100-dagers plan

Pahlavi presenterer seg nå som en mulig leder for nasjonal forsoning. Han har foreslått en 100-dagers plan for en overgangsregjering og sier han vil hjelpe Iran mot frie valg.

 Abdul Saboor / Reuters / NTBFoto: Abdul Saboor / Reuters / NTB

Men Mather er skeptisk til planene hans.

– Dette er dagdrømming. Han har ikke klart å holde en indre sirkel på 10–12 personer i mer enn seks måneder av gangen, sier hun.

Hvorfor tror du Pahlavi nå tar er mer aktiv rolle i å forme Irans politiske fremtid?

– Fordi Israel og neokonservative amerikanske republikanere har finansiert ham de siste årene, de ber ham nå om å være mer aktiv. Jeg antar han må det, sier Iran-forskeren.

Se video fra de store protestene i landet:

Iran har endret seg dramatisk siden 1979 ifølge Mathel.

Befolkningen har mer enn doblet seg og er nå hovedsakelig ung, urban og utdannet. Kvinner dominerer høyere utdanning og spiller store roller i profesjonelle og kulturelle sammenhenger forteller Mather.

Irans myndigheter har reagert kraftig på Pahlavis oppfordringer og beskriver protestene som «væpnede terrorangrep».

Se også:

Read Entire Article