Saken oppsummert
- Prisene i Norge stiger, med matvareprisene opp 2,8 % fra i fjor.
- Hormuzstredet er en kritisk flaskehals for verdens oljehandel, og økt risiko der påvirker globale forsyningskjeder.
- Professor Gabriel M. Fuentes advarer om at verdenshandelen er sårbar for forstyrrelser, noe som kan føre til høyere priser.
- Norge tjener på økte energipriser, men husholdningene opplever høyere kostnader.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Du merker det kanskje ikke på én enkelt handletur.
Men summen kommer snikende.
Noen ekstra kroner for kjøttdeigen. Litt dyrere kaffe. Litt mindre igjen på konto etter at tanken er fylt.
Mange nordmenn har brukt hele våren på å venne seg til at helt vanlige ting plutselig koster mer.
Mandag kom de nye tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). De bekrefter at prisene fremdeles stiger.
Prisene i Norge var i april 3,4 prosent høyere enn på samme tid i fjor.
Matvareprisene alene steg med 2,8 prosent.
Samtidig fortsetter uroen i Hormuzstredet, en av verdens viktigste transportårer for olje og energi. Der seiler skip nå med høyere risiko, dyrere forsikringer og voksende usikkerhet.
Hvor ille kan det faktisk bli hvis situasjonen i Midtøsten eskalerer?
Slik kan én konflikt ramme hele verden
Gabriel M. Fuentes forsker på sjøtransport og er professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), og har bakgrunn som offiser i handelsflåten.
Han har selv seilt gjennom blant annet Adenbukta og Suezkanalen og følger utviklingen i Midtøsten tett.
Han mener verdenshandelen er langt mer skjør enn mange tror.
– Systemet er sårbart fordi det er designet for effektivitet, fart og korte leveringstider, sier han til TV 2.
Når én viktig handelsrute, som Hormuzstredet, blir farligere eller vanskeligere å bruke, må skipene presses over på andre ruter.
Det skaper raskt kø, forsinkelser og høyere kostnader videre gjennom hele systemet.
– Det er en dominoeffekt: når én rute stenges eller forstyrres, flyttes presset til alternative ruter, sier Fuentes.
Han peker blant annet på økende trafikk gjennom Panamakanalen.
Samtidig advarer klimaforskere om at værfenomenet El Niño kan gi tørke og lavere vannstand i kanalen, noe som igjen reduserer kapasiteten for hvor mange skip som kan passere.
Hvis flere slike flaskehalser rammes samtidig, mener Fuentes at situasjonen kan bli langt mer alvorlig enn det folk har sett så langt.
– Den virkelige faren oppstår når flere begrensninger overlapper, poengterer han.
Hva betyr det for deg?
Fuentes tror ikke nordmenn plutselig vil våkne til tomme butikkhyller over natten.
Det er noe annet som vil komme først.
– Den første effekten for folk flest vil sannsynligvis være høyere priser, sier han.
Altså det mange allerede merker på lommeboken.
Når skip må ta omveier eller vente på trygg passasje, blir alt dyrere. Ikke bare olje og drivstoff, men også matvarer, emballasje, transport og importerte produkter.
For norske familier kan det bety at økonomien fortsetter å strammes til, måned for måned.
– De vil oppleve et gradvis tap av kjøpekraft, sier Fuentes.
Han beskriver en utvikling som ikke nødvendigvis føles dramatisk fra én dag til den neste, men som over tid endrer hvordan folk lever.
Reiser blir dyrere. Matbudsjettet presses. Flere må holde igjen på pengebruken.
– Prisene blir mer ustabile, og familier blir mer forsiktige med pengebruken, sier NHH-professoren.
Snart tomme
Det er ikke bare matprisene som kan bli dyrere framover.
Nå trekkes også sommerferien inn i det som beskrives som den største energikrisen verden har stått overfor.
I midten av april advarte sjefen for Det internasjonale energibyrået (IEA), Fatih Birol, om at Europa kanskje bare hadde seks uker med flydrivstoff igjen dersom trafikken gjennom Hormuzstredet ikke kom tilbake til normalen.
Nå er vi nesten halvveis ut i mai.
Det betyr i praksis at Europa nærmer seg slutten av den tidsrammen Birol pekte på.
Hormuzstredet har vært hardt rammet siden krigen mellom USA, Israel og Iran eskalerte i slutten av februar. Rundt en femtedel av verdens oljehandel passerer normalt gjennom det smale sundet mellom Iran og Oman.
Tjener godt på krisen
Mange tenker at Norge står tryggere enn andre fordi vi produserer egen energi. Bildet er mer sammensatt enn som så.
Norge har blant annet bare ett operativt oljeraffineri, Mongstad, som blant annet produserer flydrivstoff.
Fuentes beskriver det som et paradoks.
På papiret tjener Norge godt når energiprisene stiger.
Tall fra SSB viser hvordan eksportinntektene skyter fart når markedet strammes til.
– Råoljeeksporten nådde 57,4 milliarder kroner i mars 2026, nesten 68 prosent høyere enn året før, sier Fuentes.
Men de økte inntektene havner ikke direkte i lommeboken til folk flest.
– Gevinsten samles på industrielt og statlig nivå, mens husholdningene opplever sjokket gjennom høyere priser, sier han.
Verst tenkelig scenario
Så hva skjer hvis dette ikke roer seg?
Fuentes peker på at det største presset kan komme i høst, når land på den nordlige halvkule begynner å bygge opp energilagre før vinteren.
Da øker behovet for olje, gass og drivstoff kraftig samtidig som verdens shippingruter allerede er under press.
– Det største sjokket kan komme i tredje og fjerde kvartal 2026, sier han.
Hvis konflikten fortsetter da, samtidig som alternative handelsruter får problemer, kan konsekvensene bli langt større enn dagens prisvekst.
Fuentes peker spesielt på tre områder som kan rammes hardt dersom situasjonen forverres: energi, mat og industrivarer.
– Hvis stengningen vedvarer, kan presset bygge seg opp i sektorer som er avhengige av import, sier han.
Det kan handle om alt fra gjødsel og råvarer, til enkelte matvarer og produksjonsutstyr.
Norge står sterkere enn mange andre land, blant annet fordi store deler av strømforsyningen kommer fra vannkraft. Likevel mener Fuentes at mange undervurderer hvor avhengig også Norge er av resten av verden.
– Norge kan tjene som energinasjon, samtidig som nordmenn opplever høyere kostnader som forbrukere, påpeker NHH-professoren.
Han tror samtidig mange fortsatt ikke helt forstår hvor tett verdenshandelen henger sammen.
– Shipping har historisk vært noe som skjer utenfor horisonten. For folk flest er det usynlig, sier Fuentes.
Helt til det plutselig ikke er det lenger.
– Dominoeffekten kjennes først når den siste brikken faller.






![This Could Have Ended BADLY | Iceland Westfjords [Ep. 21] – Royal Enfield Himalayan Motorcycle](https://i.ytimg.com/vi/7Qcrqrd4kmo/mqdefault.jpg)



English (US)