Professor mener EMD-utlysing bør trekkes tilbake

Om halvannet år skal ny norsk dommer være på plass i Den europeiske menneskerettsdomstolen, og sist uke ble det åpnet for søknader. Utnevnelsen skjer i Europarådet, men norske myndigheter har oppgaven med å innstille tre kandidater.

Prosessen for hvordan dette skal gjøres har siden 2009 vært styrt gjennom et praksisnotat, der de forskjellige stegene i rekrutteringen gjennomgås. Praksisnotatet har også beskrevet de kvalifikasjonskravene som skal stilles til kandidatene.

I forbindelse med at det nå skal rekrutteres en ny dommer til det prestisjetunge vervet, har Justisdepartementet publisert en ny og oppdatert versjon av det gamle praksisnotatet. Den nye versjonen er i hovedsak lik den forrige, men en tydelig endring er den nye formuleringen av kvalifikasjonskravet.

I 2009-versjonen het det at søkerne «bør ha bred kjennskap til det norske rettssystemet og til menneskerettighetene». 

Prof. Eirik Bjørge.

I den nye versjonen fra nå i juni er dette endret til: «Søkere bør ha meget god kjennskap til norsk rett og det norske rettssystemet og god kjennskap til EMK». Det får professor ved Universitetet i Bristol Eirik Bjørge til å reagere.

Ulikt andre land

– Hvorfor stilles det høyere krav til kjennskap til norsk rett og det norske rettssystemet enn til kjennskap til det rettssystemet EMDs dommere har som oppgave å anvende – EMK? I andre skandinaviske land har man ikke valgt å legge inn noe høyere krav til kjennskap til vedkommende lands nasjonale rett enn til EMK, sier Bjørge.

Han viser til at den seneste svenske utlysingen krevde «breda och gedigna kunskaper i svensk rätt och folkrätt, särskilt i mänskliga rättigheter». Svenskene krever altså gedigne kunnskaper i begge sjangre.

– Kjennskap til nasjonal rett og til folkeretten, særlig menneskerettene, er stilt på like fot. Og den danske utlysingen viste bare til de krav som stilles av EMK artikkel 21 første ledd, nemlig «at man enten må besidde de kvalifikationer, der kræves for udnevnelse til høje juridiske embeder, eller være retskyndig af anerkendt sagkundskab», sier Bjørge.

Han har også sjekket utlysningene i Tyskland, Frankrike. Østerrike og Italia, uten å finne noen tilsvarende forskjellsbehandling mellom nasjonal og internasjonal rett.

– Finnes det noen god grunn til at norske søkere – til forskjell fra søkere fra andre
skandinaviske land – skal måtte ha enda bedre kjennskap til sin nasjonale rett enn de har til EMK? Den særnorsk formulerte EMD-utlysingen bør tilbakekalles, og reformuleres slik at kravet til kjennskap til norsk rett og menneskerettene stilles
på like fot, sier Bjørge.

– Hvorfor mener du dette er et problem?

– På den ene siden kan det være at det finnes gode kandidater som oppfyller EMKs krav, men som ikke oppfyller det norske kravet til «meget god kjennskap til norsk rett og det norske rettssystemet». Det er ikke bra. På den andre siden kan det finnes kandidater som oppfyller både EMKs krav og kravet til «meget god kjennskap til norsk rett og det norske rettssystemet», men som på grunn av det signal som den norske utlysingen sender, avskrekkes fra å søke. Det er enda verre.

Vil ikke søke

Bjørge, som har vært tilknyttet Universitetet i Bristol siden 2016, var selv blant de som søkte på denne jobben forrige gang den var utlyst.

– Tenker du søke denne gangen også?

– Jeg tilhører dem som helt sikkert ikke kommer til å søke på utlysingen med dens nåværende formulering.

Rett24 har spurt departementet om begrunnelsen for at kvalifikasjonskravet er omformulert. Via kommunikasjonsavdelingen viser departementet til at den norske dommeren har en viktig rolle knyttet til å forklare og tilrettelegge for forståelsen av nasjonal rett og praksis for EMD. Departementet viser også til at nettopp denne problemstillingen ble drøftet av Europarådets parlamentarikerforsamling nå i år.

Utgangspunktet var at Europarådet hadde identifisert det de omtaler som «a number of challenges, shortcomings and practices that fall short of the required standards regarding national selection procedures». I den anledning vedtok Europarådet en resolusjon, som blant annet lyder:

«The Assembly also stresses the importance for candidates to have knowledge of the national legal system of the member State in respect of which they would be elected. Since they will often have to sit in cases against this State and adjudicate on how its national authorities and courts apply the Convention, it is important that they have an in-depth understanding of the relevant domestic legal system and are able to brief the other judges on the judicial formation concerned (Chamber or Grand Chamber). Competence and experience in the field of human rights, although not strictly derived from Article 21.1 of the Convention, should also be taken into account in the overall assessment of candidates.»

Denne formuleringen er siden reflektert i Europarådets fra i mai oppdaterte prosedyre for valg av dommere til EMD, avsnitt 28.

Mange ukvalifiserte

Det norske prosedyren er at det skal opprettes en innstillingskomité, ledet av lederen av Innstillingsrådet for dommere. Ytterligere fem medlemmer oppnevnes etter forslag fra Høyesterett, Regjeringsadvokaten, NIM, Dommerforeningen og Advokatforeningen. I tillegg oppnevner Justisdepartementet ett medlem. Tre kandidater skal nomineres i alfabetisk rekkefølge, en liste som så videresendes til Europarådet.

I resolusjonen Europarådet vedtok i vår, uttrykkes det bekymring for kvaliteten på de listene som sendes inn fra enkelte medlemsland. Det opplyses at 16 prosent av de nominerte kandidatene er blitt forkastet, og at «some governments had a tendency to present younger and less-experienced candidates». Dette viser at det er rom for forbedring i det å tiltrekke toppkvalifiserte kandidater, «particularly those with extensive judicial experience at the highest national courts», heter det videre. 

Søknadsfristen er satt til 15. september, og departementet har varslet at en nominasjonsliste skal være klar innen sommeren 2027.