19 hours ago
2
Lørdag forventes det over 3200 protester over hele USA i forbindelse med «No Kings»-demonstrasjonene mot president Donald Trump og hans administrasjon.
Arrangørene håper, og tror, dette blir den største ikkevoldelige demonstrasjonen i USAs historie.
Bevegelsen retter seg mot det de omtaler som en stadig mer autoritær kurs under president Donald Trump.
Ifølge arrangørene vil flere millioner amerikanere delta, med markeringer i samtlige delstater.
Storbyer og tettsteder
Hoveddemonstrasjonene finner sted i New York, Los Angeles, Washington D.C. og Minnesotas Twin Cities.
Mesteparten av demonstrantene forventes imidlertid å komme fra utenfor de store bysentrene.
– Det avgjørende for lørdagens mobilisering er ikke bare hvor mange som demonstrerer, men hvor de demonstrerer, sier en av personene bak No Kings-bevegelsen, Leah Greenberg, ifølge NTB.
I Minneapolis/St. Paul er det planlagt et stort hovedarrangement der profiler som Bernie Sanders, Bruce Springsteen og Jane Fonda etter planen skal delta, ifølge arrangørene.
– Reell innflytelse
TV 2s USA-kommentator Eirik Bergesen peker på at dersom 3,5 prosent av befolkningen deltar i en sivil demonstrasjon, får man reell innflytelse.
– Situasjonen er blitt mer prekær i USA. Med tanke på økonomien, krigen og ICE-operasjonene. Så kan de faktisk gjøre det. Da får de reell innflytelse, slik Tea Party-demonstrasjonene gjorde i 2010, sier han.
Tea Party-bevegelsen ble kjent for folk flest som en amerikansk høyreorientert bevegelse. Den oppsto i USA etter at kongressen vedtok stimuleringspakken som skulle hjelpe mot finanskrisen i 2008.
Han understreker at demonstrasjonene er ment til å være fredelige.
– Så blir det interessant å se fram mot mellomvalget hvilken grad dette kan ha betydning, sier han.
Bergersen forteller at det har vært en utvikling i hvem som slutter seg til demonstrasjonene. Ifølge USA-kommentatoren var det stort sett folk fra kysten, eller den «urbane eliten» som pleide å demonstrere.
– Nå er det blitt registrert langt mer i mindre byer, alt som er mellom disse to kystene, i republikansk ledede stater, og i vippestater. Det vil ha mye å si for i hvilken grad disse demonstrasjonene har betydning ved valget, sier han.
Ifølge Bergersen har Republikanere i Kongressen vært svært kritiske til bevegelsen, og har kalt det for «antiamerikansk».
– De dyrker dette for alt det er verdt, og den type splittelse er også et av poengene med demonstrasjonene, sier han.
– Mer autoritært
Valgforsker Tore Wig mener «No Kings»-mobiliseringen kan få betydning for det amerikanske demokratiet og for mellomvalget.
– Det bidrar til å skape politisk motstand mot trump-regimet. Vi har sett tidligere at en slik mobilisering kan ha effekt på autoritære regimer, og kan få flere til å møte opp for å stemme mot Trump på mellomvalget, sier Wig.
Han viser til nyere forskning, som han kaller bekymringsverdig.
– De nyeste datasettene viser at USA har gått fra et liberalt demokrati til å gå mot å bli et autoritært regime, slår han fast.
Han poengterer likevel at mye avhenger av valgene til republikanerne og Trump-administrasjonen fremover.
– USA er heldigvis ikke blitt som Nord-Korea ennå, og det er fortsatt fullt mulig for opposisjonen å vinne valget. Det blir spennende å se hvordan administrasjonen svarer på dette fremover, sier han.
Tredje runde
Lørdagens «No Kings»-demonstrasjoner er den tredje store runden med protester under dette slagordet.
Slagordet «No Kings» viser til ideen om at ingen person, heller ikke presidenten, skal stå over loven.
Det er også en demonstrasjon mot det demonstrantene mener er en tendens til at Trump oftere setter grunnloven og demokratiske spilleregler til side.
Hovedsakene i «No Kings»-demonstrasjonene 28. mars
Motstand mot «autoritarisme» og forsvar av demokratiske rettigheter.
Innvandringspolitikken og ICE-operasjoner der immigranter som Renée Good og Alex Pretti skal ha mistet livet.
Bruk av det demonstrantene beskriver som «hemmelig politi».
Det de omtaler som en ulovlig krig i utlandet.
Stigende bensinpriser.
Strengere og mer omfattende flyplassikkerhet.
Protestene ledes av progressive grupper som Indivisible, med aktivistene Ezra Levin og Leah Greenberg sentralt.
Demonstrasjonene støttes av blant andre Democratic Socialists of America, fagforeninger og borgerrettsgrupper.
President Donald Trump har tidligere reagert kraftig på «No Kings»-protestene.
Da millioner demonstrerte mot militærparaden hans i juni, svarte han med å si at demonstrantene «ikke er representative for folk i vårt land». Han insisterte også på at han ikke er en konge.
Det hvite hus’ offisielle kontoer i sosiale medier fulgte opp med å publisere KI-genererte bilder som gjorde narr av demonstrasjonene – blant annet ett der Trump er avbildet med krone.
English (US)