Hun blir såret når han åpenlyst flørter og snur seg etter andre kvinner, mens han avviser alt som absurde påstander. Kan hun fortsette i dette forholdet?

Publisert: Publisert:

For mindre enn 10 minutter siden

Vi er to godt voksne som fant hverandre gjennom en felles interesse for noen år siden – en interesse som vi fortsatt dyrker. Forholdet vårt har på mange måter fungert bra siden vi flyttet sammen. Samtidig kan samboeren min av og til oppføre seg på måter som sårer meg. I starten så jeg ikke at det var et mønster, men det ser jeg nå. Når jeg viser at dette er vanskelig for meg, blir jeg avfeid med at jeg enten har sett feil, har misforstått, er sjalu eller lignende.

Tidligere trodde jeg på innvendingene hans, men nå innser jeg at han har utsatt meg for massiv gaslighting. Han kan for eksempel helt åpenlyst flørte med andre kvinner. Når jeg oppdager det og gir uttrykk for at det sårer meg, kan jeg få som svar at dette er absurd, at han ikke har gjort noe, og at han ikke la merke til kvinnens reaksjon. Han snur seg også helt åpenlyst etter andre kvinner. Jeg har tenkt at det jo er meg han er sammen med, så kanskje jeg ikke skal legge så mye vekt på det. Men om jeg hadde sett at mannen til en venninne gjorde dette, ville jeg ha blitt sjokkert og snakket med henne om det.

  • Les Frode Thuens svar lenger ned:

Jeg har flere spørsmål til deg. For eksempel lurer jeg på om det kan være smart om jeg rett og slett overser det han gjør og fokuserer på det som er bra. Kanskje han vil slutte å gjøre disse tingene hvis jeg rett og slett ikke tillegger dem vekt. Vil jeg kunne redde forholdet på denne måten?

Et annet spørsmål er hvorfor han holder på slik, og likevel fortsetter å bo sammen med meg. Det kan jo virke som om han vil være fri og frank. Eller at han skulle ønske at vi hadde et åpent forhold. Det at han holder sammen med meg, må vel bety at han elsker meg, tross alt? Og til slutt lurer jeg på hvorfor jeg selv holder ut. Er det håpet om at dette vil gå seg til etter hvert, slik at forholdet etter hvert blir slik som jeg ønsker det? Eller er jeg rett og slett bare dum og naiv?

Det ser ut til å være noen mekanismer her som jeg ikke helt forstår, og som jeg lurer på om du kunne belyse, slik at jeg ser klarere hva som egentlig foregår. Og kanskje kan jeg få noen tips om hvordan jeg skal eller bør forholde meg.

Psykologen svarer:

Frode Thuen

Professor i psykologi ved Høgskulen på Vestlandet


Les hele saken med abonnement