1 hour ago
1
Meninger
Kommentar
USA, Ukraina og Europa er enige om en plan for fred. Men Vladimir Putin kommer til å stritte imot.
Skriver om krigen i Ukraina, sjakk, Formel 1, idrettspolitikk, m.m.. Utdannet ved NMBU og Moskvas statsuniversitet. Hobbybonde.
Han står ved sine mål, som han har prediket helt siden fullskala-krigen startet i februar 2022:
- Ukraina skal ikke bli NATO-medlem.
- Ukrainas militære forsvar skal strupes.
- Ukraina skal «avnazifiseres», som Putin uttrykker det.
Den første fredsplanen fra Trump så ut som en ønskeliste fra Moskva.
Den nye planen – som Ukraina, USA og Europa har utformet i fellesskap - vil inneholde en rekke punkter som Putin trolig ikke vil godta.
Med tanke på at Russland er den sterkeste parten ved fronten for tiden, vil presidenten prøve å hale ut tiden – for deretter å si nei.
Putin må tvinges til et ja, først og fremst ved hjelp av økonomiske sanksjoner.
Russisk økonomi merker kostnaden ved snart fire års krig. Eksporten av olje og gass gir ikke lenger nok. Etter hvert vil også den vanlige russer merke dette. Kreml-kontrollerte medier har de siste ukene forberedt borgerne på dette ved en rekke negative nyheter om økonomien.
Dette er den mest effektive måten å presse Putin på: Økonomisk nedtur og dermed misnøye i folket, som tar til gatene. Hans store skrekk er folkelige protester. Det har det vært helt siden han fikk bakoversveis av enkene etter soldatene på ubåten Kursk i 2000, i hans første år som president.
Middelklassen i storbyene Moskva og St. Petersburg har foreløpig merket lite til Putins krig. Den dagen de merker det på lommeboken har Putin et problem som kan være vel så stort som ukrainske raketter og droner.
Det er en utfordring for Ukraina – og Europa – at vi aldri vet hvor vi har Donald Trump.
USAs president var i helgen igjen ute og sa at Ukraina ikke har vist noen «takknemlighet».
Hva Kyiv skulle vise takknemlighet for, kom aldri fram.
Da amerikanerne kom til samtalene i Geneve i helgen, skal de – ifølge ukrainske medier – ha vært høye og mørke mot ukrainerne og stilt med et ultimatum: «Hvis dere ikke støtter denne planen, så kan dere fortsette alene med europeerne – vi stopper leveranser av våpen og etterretning». Heldigvis ble amerikanerne mer medgjørlige etter hvert.
Men vi skal huske på at Trumps vingling og sjonglering med sannheten også er et problem for Vladimir Putin. Den ene dagen betrakter han Russlands president som sin «bestis», i det neste øyeblikket er han «skuffet» over Putin.
Muligheten for en fredsavtale ebber ut ytterligere ved at Putin ikke anser Volodymyr Zelenskyj som Ukrainas legitime president – fordi hans presidentperiode formelt sett gikk ut i 2024 (det er umulig å gjennomføre valg i et land som er delvis okkupert). Derfor er det ikke sikkert at han vil undertegne noen fredsavtale med Zelenskyj som motpart.
Ukraina og Europa vil at dette skal starte med en våpenhvile – og at viktige punkter som mulig NATO-medlemskap og eventuell ukrainsk avgivelse av land må komme deretter. Trump har vinglet mellom først å ville ha en komplett fredsplan, så gikk han inn for våpenhvile og nå handler det altså igjen om en fullstendig plan.
Det er vanskelig å se at Ukraina ikke – i praksis – kommer til å miste noe av sitt territorium. Men samtidig er det ikke aktuelt for Kyiv å anerkjenne dette juridisk.
Av alt som står i den opprinnelige Trump-planen og som Ukraina umulig kan godta, er et amnesti viktig. Ukrainerne kan selvfølgelig ikke glemme hvem som var skyldig i denne krigen og dens lidelser. Da vil de miste sin verdighet.
De som sto bak massakren i Butsja, må stå til ansvar for det de har gjort. Det må også de som har bortført barn og torturert og drept uskyldige sivile.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
English (US)