Vladimir Putins krig mot Ukraina har skapt frykt i hele Europa.
Men i Kaukasus-regionen har det vært frykt for Putins lange armer lenge.
I 2008, seks år før russiske styrker rykket inn i Ukraina, gikk Putin til krig mot Georgia.
Da gjaldt det utbryterrepublikkene Sør-Ossetia og Abkhazia.
Nå kommer Putin med det som oppfattes som en trussel mot et nytt land i regionen: Armenia.
Armenerne vurderer nemlig å vende seg mer mot EU og Europa. Det liker ikke Putin, som har hatt det lille landet som en alliert siden sovjettida.
Putins trussel
Putin sa på en pressekonferanse i helgen at det armenske folket bør svare i en folkeavstemning om EU-spørsmålet.
– På dette grunnlaget vil vi ta vår egen beslutning, sier den russiske lederen.
Putin la også til:
– Vi ser alle sammen det som foregår i Ukraina. Men hvordan begynte det? Med Ukrainas forsøk på å bli med i EU.
Den tyske storavisen Bild er blant dem som tolker det som en trussel mot Armenia.
– Om det ikke er en trussel, så er det en veldig sterk påminnelse, sier Lene Wetteland i Den norske Helsingforskomiteen.
Hun har Armenia som spesialfelt og har hatt flere lange opphold der.
– Det er noen i Armenia som allerede sier at ja, vi har fått beskjeden din og skjønner den, sier hun om trusselen fra Putin.
Derfor er Armenia viktig
Armenia var tidligere del av Sovjetunionen, og ligger mellom Georgia, Tyrkia, Aserbajdsjan og Iran.
Landet har hatt store økonomiske problemer og flere byer ligger døde, men det har vært økonomisk vekst der i det siste.
Det har bare 3 millioner innbyggere, og er kjent for at det er langt flere armenere som bor i eksil enn hjemme i eget land.
– Hvorfor er Armenia viktig for Russland?
– De har ikke så mange venner igjen. Det er mye handel og migrasjon mellom landene, og Russland må på en måte prøve å beholde de landene de mener de har påvirkning på, sier Wetteland.
– Og så er Armenia et så lite land, at man kanskje ikke kan tillate seg å miste det, legger hun til.
Fjelland i krig
Det lille fjellandet i Kaukasus har også vært gjennom flere kriger med Aserbajdsjan. Da har de hatt Russland som sin allierte.
Men da Aserbajdsjan gikk til angrep i 2023 – og klarte å ta Nagorno-Karabakh og også angrep selve Armenia, sto Russland stille og så på.
– Allerede før krigen var mange armenere lei og så vestover. Men det var det som var spikeren i kista for mange. Da Russland ikke engang kom til unnsetning da Armenia ble angrepet, sier Wetteland.
Nå skal armenerne avholde valg.
Statsminister Nikol Pasjinjan har åpnet døra for EU.
Wetteland påpeker at det har vært en gradvis prosess i Armenia. Det er fremdeles et tradisjonelt samfunn, men særlig utdanning, reise og muligheter for et bedre liv, gjør at mange ser vestover mot Europa.
– Ikke mye å stille opp med
Ukraina-krigen har også påvirket mange armeneres syn på Russland.
– Med tiden har armenere sett på Ukraina-krigen og tenkt at dette også kan bli konsekvensen for dem. Samtidig er det mange som mener de nå har en god anledning når Russland er opptatt av andre ting.
Men hvis Putin gjør alvor av truslene, trenger ikke en konflikt med Armenia – hvis Putin bruker våpenmakt.
– De har ikke så nye å stille opp med. Det er nok veldig viktig for Armenia med de europeiske støtteerklæringene som har kommet den siste tiden, sier Wetteland.
Hun påpeker at armenerne har vist at de kan stå imot russisk påvirkning – og også forberedt seg godt til valget.
– Det har også Pasjinjan vært opptatt av nå før valget, å vise at han har den støtten fra EU. De kan nok få støtte derfra, men ikke militært. Og der har Armenia allerede erfart selv at de ikke var så sterke som de trodde.
Ledere som Frankrikes Emmanuel Macron og Storbritannias Keir Starmer er blant dem som har vært i Armenia nå nylig.
Og det er ikke bare Putin selv som har gått ut mot Armenia.
Pressetalspersonen hans likte dårlig det Ukrainas Volodymyr Zelenskyj sa da han besøkte Armenias hovedstad Jerevan.
– Det viktigste er at Armenia ikke tar en posisjon som går imot Russland. Det er det viktigste for oss, sier Peskov ifølge Kyiv Independent.
Kim Kardashian som joker?
Selv om støtten fra Europa er viktig, håper mange armenere og på støtte fra USA.
Blant de mange armenerne som nå bor i utlandet, er det mange av dem i USA.
En av dem er Kim Kardashian og hennes familie.
De har tidligere lagt press på Donald Trump for å få ham til å anerkjenne at Tyrkia begikk folkemord mot armenere.
Kan Kardashian bruke politisk makt for å få Trump til å forsvare Armenia mot Putin?
– Det som er utfordringen med diasporaen i USA er at den ikke forstår hvordan det er å bo i Armenia i dag. De har vært veldig opptatt av folkemordet, men situasjonen i dagens Armenia tror jeg ikke de i California, særlig Kardashians, forstår, sier Wetteland.
– De er ikke den positive kraften som de kunne ha vært, og det kortet framoverlente krefter kan stole på.









English (US)