Putin vil skape arktisk eventyr for Russland: – Har store ambisjoner

USA er ikke alene om å ha ambisjoner om et nytt fotfeste i Arktis.

Både Russland og Kina retter øynene nordover i stadig større grad. Også land som Tyrkia og India har vist økt interesse for det kalde nord.

– Arktis er viktig for Russland fordi store deler av ressurspotensialet deres ligger der, sier seniorforsker Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI).

Han tror at Arktis kommer til å bli viktigere og stå høyere på agendaen til verdens stormakter.

– Vi vil nok se økt aktivitet og interesse for Arktis i tiårene som kommer, sier Østhagen.

Han tror blant annet at militær aktivitet og tilstedeværelse vil øke, både i den vestlige og østlige delen av Arktis.

– Vi vil også se økt forskningsaktivitet og økonomiske prosjekter. Og at stadig flere land «oppdager» Arktis og utvikler sine egne interesser for området som helhet, sier Østhagen.

Arktis er en strategisk viktig region, både militært og økonomisk.

Klimaendringer og smeltende polis åpner for mer skipstrafikk og nye handelsruter.

I tillegg er det flust med naturressurser i Arktis, slik som olje, gass, mineraler og fisk.

– Setter Svalbard høyere på agendaen

Donald Trumps planer om å overta Grønland har fått mye oppmerksomhet.

De kontroversielle utspillene fra Trump bidrar til at Russland trapper raskere opp i Arktis, tror seniorforsker Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Dette har man jo merket seg på russisk side. Når Trump sier at han vil ta Grønland, vekker det noen reflekser på russisk side. For eksempel at man setter Svalbard høyere på agendaen, sier Åtland.

I kjølvannet av Trumps utspill om Grønland ble Svalbard tema på et populært russisk propagandaprogram tidligere i år.

En pensjonert general og medlem av forsvarskomiteen i Statsdumaen tok til orde for at Russland burde ta Svalbard og dele Grønland med USA.

Russlands ambassadør nektet senere for at dette var noe de hadde planer om, ifølge VG.

Det geopolitiske spillet om Arktis kan ha en selvforsterkende effekt, tror FNI-forsker Andreas Østhagen.

– Det kan virke som at vi er fanget i en spiral der hårreisende uttalelser leder til mer oppmerksomhet, som igjen leder til flere slike uttalelser, sier han.

– Putin har store ambisjoner

Forrige uke var Russlands president Vladimir Putin på besøk i Murmansk nordvest i Russland, drøye 10 mil fra norskegrensen.

Der kunngjorde han at Russland skal ruste opp i Arktis og øke sin militære tilstedeværelse.

– Den geopolitiske konkurransen og kamper for posisjoner øker dessverre i denne regionen, sa Putin i en tale.

Putin åpner også opp for mer samarbeid med Vesten i Arktis, skriver Reuters.

Russland er opptatt av å sikre posisjonen sin i Arktis både militært og økonomisk.

– Putin har store ambisjoner om å skape ny næringsvirksomhet i den russiske delen av Arktis, sier Åtland.

Presidenten ønsker blant annet å utnytte mer av naturressursene i Arktis.

Han vil også legge mer av den russiske skipstrafikken til Arktis og etablere en arktisk handelsflåte.

Putin vil utvide og bygge flere russiske havner i nord. Han vil blant annet tredoble havnekapasiteten i Murmansk.

Russland skal også bygge flere skipsverft og ruste opp den russiske flåten med flere atomdrevne isbrytere og ubåter.

Men krigen i Ukraina gjør det vanskeligere å realisere ambisjonene.

– For å få til prosjektene i nord trenger han investeringer, teknologi og tilgang til markeder. På alle disse områdene har det blitt vanskeligere på grunn av sanksjonene etter fullskalainvasjonen, sier Åtland.

Han peker også på at vestlige selskaper har blitt mindre interesserte i å investere i prosjekter i Russland.

– Da ser Putin østover i stedet, for å få tilgang til teknologi fra Kina og for å eksportere olje og gass til Kina, India og andre land der, sier Åtland.

– Sterkt svekket

Russlands militære posisjon i Arktis har svekket seg de siste årene.

– Russlands styrker i nordområdene, og særlig de landmilitære styrkene, er sterkt svekket som et resultat av krigen i Ukraina og tapene de er påført der, sier Åtland.

Etteretningstjenesten slår også fast at Russland er svekket i sin årlige trusselvurdering.

– Russland er langt unna å nå sine høye ambisjoner for utvikling av sin arktiske sone, heter det i rapporten.

Den russiske Nordflåten er Russlands viktigste militærstyrke i Arktis. Flåten har baser rundt Kolahalvøya og Kvitsjøen.

Den består av både krigsskip, ubåter og støtteskip. Det viktigste operasjonsområdet for Nordflåten er i dag i og rundt Barentshavet, ifølge Åtland.

– Nordflåtens betydning er større enn på lenge, som et resultat av at spenningsnivået mellom Øst og Vest er høyere enn før fullskalainvasjonen. Russland gjennomfører jevnlig store marineøvelser, sier han.

I fjor høst gjennomførte de øvelsen «Ocean-24», som blant annet gikk i Barentshavet. Det var Russlands største marineøvelse på mange år.

Over 90.000 soldater, 400 krigsskip og 120 fly og helikoptre deltok i øvelsen, ifølge russiske myndigheter.

Under øvelsen skjøt et russisk krigsskip et varselskudd mot et norsk skip som seilte i norsk økonomisk sone.

– Ønsker å utfordre USAs posisjon

Også Kina har blitt mer interessert i Arktis.

– Kina er jo en global aktør og en aktør på de aller fleste arenaer, inkludert Arktis. Det betyr ikke nødvendigvis at Arktis står høyest på agendaen, men det er en av flere regioner der Kina er engasjert, sier Åtland.

Men de er ikke en militær aktør i Arktis, slik som Russland og USA.

– De er først og fremst en økonomisk aktør. De driver mye forskningsaktivitet og investeringer på russisk side, samt at de hjelper Russland med teknologi, sier Åtland.

Russland samarbeider også stadig tettere med Kina om Arktis.

– Det Russland og Kina har til felles er at de ønsker å utfordre USAs posisjon og den vestlige internasjonale ordenen, sier Åtland.

De gjennomfører blant annet militære øvelser sammen i Beringhavet.

– Vi ser at Kina og Russland i økende grad øver sammen og provoserer amerikanerne ved å seile og fly nær grensene til Alaska, sier FNI-forsker Andreas Østhagen.

– Grunn til å følge med

Norge er en av de dominerende aktørene i Arktis. Norske myndigheter følger utviklingen i regionen tett.

– På norsk side ønsker vi å opprettholde kontrollen over våre naturressurser og håndheve våre rettigheter i det maritime domenet. Både utenfor kysten av Nord-Norge og rundt Svalbard, sier Åtland.

Russland utgjør per i dag ingen trussel mot norsk landterritorium, tror han.

– Men det er grunn til å følge med på den russiske aktiviteten, sier Åtland.

Det er forholdet mellom vestlige land og Russland som avgjør faren for konflikt i Arktis, ifølge Østhagen.

– Jo verre dette forholdet er, desto mer militær aktivitet ser vi og dermed også flere bekymringer knyttet til eskalering, sier Østhagen.