Putins Stalin-kult: – Han trenger en som har vunnet krig før

Et nytt Stalin-monument i Moskva-metroen har skapt sterke reaksjoner. Statuen viser den sovjetiske diktatoren omgitt av beundrende arbeidere og barn som strekker seg mot ham.

For Russland-eksperten er dette bare det siste eksempelet på hvordan Vladimir Putin instrumenteltÅ bruke noe som et verktøy eller middel for å oppnå et bestemt mål, ofte uten hensyn til etiske eller moralske implikasjoner. bruker Stalin-figuren for å holde på makten.

– Relasjonen mellom Stalin og Putin er på en måte kjærlighet og hat. Det starter med hat, sier Inna Sangadzhieva i Den norske HelsingforskomitéEn organisasjon som arbeider for menneskerettigheter i Europa, med fokus på overvåking og rapportering av brudd. til VG. Hun vokste opp i den russiske republikken Kalmykia og merket som tenåring perestrojkaPerestrojka var en politisk bevegelse for reformer innen det sovjetiske kommunistpartiet på 1980-tallet, som forsøkte å modernisere økonomien og gjøre den mer åpen. og Sovjetunionens oppløsning. 

Hun forklarer at Putin i starten av sin regjeringstid faktisk fordømte Stalin, da Russland prøvde å ha gode relasjoner med Vesten.

– Putin er en KGB-offiserKGB var den hemmelige etterretningstjenesten i Sovjetunionen, kjent for spionasje og undertrykkelse., og han alltid sier det folk vil høre. Dette var noe som passet da, sier Inna.

Men nå har situasjonen snudd helt.

Trenger en krigshelt

– Nå er Russland i uvennskap med Vesten, og det pågår en krig, en reell krig. Og for Putin er jo den krigen fortsettelsen av andre verdenskrig. Og hvem som da var en figur som drog den krigen? Jo, det var Stalin, forklarer eksperten.

FORTIDEN: Josef Stalin, her fra 1. mai paraden på Den røde plass i Moskva i 1946. Foto: AP / NTB

Putin mangler legitimitetAnerkjennelse eller aksept av noe som lovlig eller gyldig, ofte brukt i sammenheng med politisk makt. i det russiske samfunnet, mener Sangadzhieva. Krigen i Ukraina er ikke populær, og samfunnet er modernisert og ønsker gode relasjoner med Vesten.

– Derfor henter propagandaInformasjon, ofte misvisende eller partisk, brukt for å fremme en politisk agenda eller påvirke folks meninger. og statlige myndigheter Stalin, fordi han representerer både en hær og en stat. Han representerer en sterk figur  som ledet Sovjetunionen til seieren av den andre verdens krig, sier hun.

Men Stalin-figuren har også en annen funksjon.

– Samtidig skal Stalin være skremmende for samfunnet også, som vet utmerket godt hva som kan skje, hvis ikke du følger Putin, sier Inna. 

Faktaboks

Josef Stalin

Født 21. desember 1879 i Gori, Georgia (daværende russisk imperium), opprinnelig navn: Josef Dzjugasjvili.

• Ble medlem av bolsjevikene i 1903 og tok navnet Stalin (som betyr "av stål") i 1913.
• Ble generalsekretær i kommunistpartiet i 1922 og ble Sovjetunionens diktator etter Lenins død i 1924.
• Ledet massiv industrialisering og kollektivisering – som førte til sultkatastrofer og millioner av døde.
• Sto bak «Den store terroren» (1936–1938) hvor hundretusener ble henrettet eller sendt til GULag.
• Øverstkommanderende under 2. verdenskrig og regnes som sentral i seieren over Nazi-Tyskland.
• Døde i 1953; etterlot seg et ambivalent ettermæle preget av både storhet og brutal undertrykkelse.
• Historikere anslår at mellom 3 og 9 millioner mennesker døde som følge av Stalins politikk, gjennom sult, utrenskninger, tvangsarbeid og henrettelser.

Stalin var ansvarlig for millioner av dødsfall gjennom utrenskningerMoskvaprosessene var tre store, offentlige prosesser (rettssaker) i Sovjetunionen mot tidligere ledende medlemmer av det kommunistiske partiet. Rettssakene foregikk i årene 1936–1938. Hensikten med Moskvaprosessene var å bli kvitt alle potensielle utfordrere til Josef Stalin. I løpet av de tre rettssakene ble til sammen 44 personer dømt til døden. (Kilde: Store Norske Leksikon), hungersnød, tortur og arbeidsleirerGulag var tvangsarbeidsleire og straffekolonier i Sovjetunionen fra 1920-årene til noen år etter Josef Stalins død i 1953. Opprinnelig var Gulag et akronym for den institusjonen som hadde ansvaret for driften av leirsystemet: Glavnoje upravlenije lagerej («Hovedadministrasjonen for leirene») (Kilde: Store Norske Leksikon). Men på det nye monumentet er det ingen referanser til disse forbrytelsene.

120 monumenter

Monumentet i Moskva-metroen er en kopi av en statue som først ble satt opp i 1950, tre år før Stalins død, for å hedre hans rolle i Sovjetunionens seier over Nazi-Tyskland. Den ble fjernet på 1960-tallet under avstaliniseringenEn prosess i Sovjetunionen etter Stalins død som forsøkte å fjerne hans innflytelse og reformere politikken..

Men under Putins styre har den beryktede diktatoren gradvis blitt rehabilitert.

Under Putins styre har det dukket opp over 120 Stalin-monumenter rundt om i Russland. Motstanden mot disse har vært stor, men kritikere blir arrestert.

– Og nettopp for å snu den steinen også, så bruker man å si at han er tilbake nå, forklarer Inna.

Hun understreker at dette ikke betyr at Putin selv er stalinist.

– Jeg opplever ikke Putin som veldig stalinist. Det er mer egentlig en instrumentell bruk av ulike typer metoder, forklarer hun.

– Stalin ville vært hentet uansett, fordi de som styrer landet nå, representerer KGB. Det er de som utøvde alle henrettelser og tortur på vegne av staten, sier Inna.

Aldri gjennomført reformer

Hun forklarer at Russland aldri gjennomførte de nødvendige politiske reformene etter Sovjetunionens fall. KGB-strukturene ble aldri oppløst, bare omdøpt.

Foto: Pavel Bednyakov / AP / NTB

– Så politisk sett, ble ingenting endret. Og Russland er et stort land. For mange er fortsatt Sovjetunionen landet de bor i, mener hun.

Dette gjorde det lett for Putin å komme til makten.

– Putin var aldri valgt. Han ble plassert som en vokter av den politiske elites interesser, som ikke ønsket å ha noen som helst form for endringer, hevder Inna. 

Hun bestrider at Putin har vunnet legitime valg i senere tid.

– Det som blir innført siden, er ikke noe valg. Dette var en sånn proformaEn formalitet eller handling som utføres for syns skyld, uten reelt innhold eller betydning.. Det gjennomføres såkalte valg, men man kan ikke reelt sett som innholdsmessig kalle dette valg, sier hun.

Tre propagandamyter

Russlandeksperten peker på tre hovedmyter som brukes for å legitimere Stalin-kulturen:

Først krigen – at Stalin vant andre verdenskrig. Deretter offerviljen – at man alltid må være villig til å gi livet for lederen og store fedrelandet.

– Og nummer tre er økonomien. Det er alltid hele tiden, og overalt, jeg hørte også da jeg var liten at Stalin har gjort det slik at økonomien blomstrer. Men dette er en myte, sier hun, understreker Inna Sangadzhieva i Helsingforskomiteen.