Råder foreldre til rustesting i russetida: – Et tillitsbrudd

1 day ago 8

Rådet kommer fra helsesykepleieren på skolen deres.

– Nå har det kommet til et punkt hvor jeg må si noe om dette, sier helsesykepleier Ida Bjørnstad.

– Jeg ser ikke hvordan det skal stoppe ellers.

Bjørnstad erfarer at grensene for kokainbruk er i ferd med å flyttes. Hun ser at elever med rusproblemer blir yngre og flere.

En kvinne står i en trapp og ser mot kameraet. Hun har blondt, krøllete hår og er kledd i en mørkegrønn genser over en hvit bluse. Bak henne er andre personer i uskarpt bakgrunnslys. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

På et foreldremøte i forbindelse med årets russetid, rådet hun foreldre til å rusteste barna sine.

For det kan være vanskelig for foreldre å oppdage at ungdommen bruker kokain, siden rusen er kortvarig.

– Det er sikkert mange som opplever det som krenkende, sier hun.

Likevel mener Bjørnstad at det finnes gode grunner til at en rustest hjemme kan virke forebyggende.

– Hadde blitt sjokkert

Ingeborg Sophie Bjerg Haagensen og Nathalie Herheim Johannesen er avgangselever på Nøtterøy videregående skole.

Sistnevnte er klar på at hun hadde opplevd rustesten som et tillitsbrudd.

To unge kvinner sitter ved et bord. Den ene kvinnen snakker og gestikulerer. Den andre kvinnen sitter og ser fremover. De sitter i et klasserom. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

– Jeg ruser meg ikke uansett, så det er egentlig det samme. Men det er fortsatt et tillitsbrudd at mamma eventuelt ikke stoler på meg, sier Herheim Johannesen.

Bjerg Haagensen på sin side forstår budskapet til helsesykepleieren.

– Men jeg hadde nok blitt sjokkert hadde mamma spurt meg.

– Lurt å ta i «fredstid»

Selv om en rustest kan virke som et drastisk tiltak, mener Bjørnstad at det kan være en viktig «vei ut» for russen.

Helsesykepleieren forklarer at hjemmetesten kan brukes som en unnskyldning for å si nei i møte med gruppepress, og at det sender et tydelig signal om at foreldrene følger med.

portrettbilder av Ida Bjørnstad, helsesykepleier på Nøtterøy videregående skole

I tillegg mener hun at russen kan bruke testen for å renvaske seg ved mistanke.

– Men det kan være lurt å ta dette i fredstid og snakk med ungdommen. Dette må være noe de også går med på. Å ha god dialog med ungdommen sin fra ung alder er kanskje det aller viktigste, poengterer hun.

– Er det ikke en risiko for at testing kan svekke tilliten?

– Det er det absolutt. Er det et høyt konfliktnivå allerede og spesielt rundt dette med rus, så tror jeg ikke det er veldig lurt å trekke frem en rustest hjemme.

Advarer mot utviklingen

Svaret fra russejentene er et klart og tydelig «ja» på spørsmål om det er mye kokainbruk blant deres generasjon.

– Du kan ikke gå på én fest uten at du vet at noen har det, sier Bjerg Haagensen.

Helsesykepleieren mener folk ikke er klar over hvordan kokainkulturen har utviklet seg.

Elever har kommet til henne med et alvorlig rusmisbruk som det er vanskelig å komme ut av, forteller Bjørnstad.

Mer kokain på «russeskolene»

Forsker Lars Roar Frøyland har undersøkt sammenhengen mellom skolemiljøer og kokainbruk.

Forskningen knytter kokainbruk til skoler med høy festkultur i russetiden. Frøyland kaller det russeskoler.

portrettbilde av forsker Lars Roar Frøyland foran hovedinngangen til Oslo Met.

Forskningen er basert på videregående skoler i Oslo, men Frøyland mener det er grunn til å tro at resultatet også gjelder for skoler med høy festkultur utenfor hovedstaden.

I underkant av ti prosent sier at de har brukt kokain.

Men en gruppe ungdommer skiller seg ut.

– Det er snakk om eldre gutter, altså siste trinn på videregående skole, og særlig de som drikker mye alkohol. I disse gruppene er det så mange som én av tre som sier at de har brukt kokain siste året, sier Frøyland.

– Ørene lukker seg ved 11 års alderen

Ann Karin Swang er leder for helsesykepleierne i Norsk Sykepleierforbund. Hun stiller seg bak rådet om rustesting, men poengterer at det ene og alene på ingen måte bygger tillit.