Rakettoppskyting blåste bort: – Været alltid en usikkerhetsfaktor

På Andøya er både teknikere, ledelse og lokalmiljø klare. Men før nedtellingen kan starte, må én ting være på plass:

Været.

– Været på Andøya vil alltid vil være en usikkerhetsfaktor, opplyser administrerende direktør Ketil Olsen i Andøya Space.

Mandag morgen ble det klart at kveldens planlagte oppskyting av bæreraketten Spectrum fra Andøya Spaceport er utsatt på grunn av sterk vind.

Dermed er oppdraget, som har fått navnet «Onward and Upward», flyttet til onsdag 25. mars mellom klokken 21 og 22.

Når de prøver igjen kan det bli første gang en bærerakett for satellitter skytes opp fra Fastlands-Europa og lykkes.

Utsatt for andre gang

Det er andre gang i år at en planlagt oppskyting blir utsatt. I januar var det tekniske problemer med en trykkventil.

– Nå er vi spente alle sammen. Vi har trent, vi har fått på plass lisenser. Vi har varslet rundt omkring, og teknologien står oss bi. Så tenker vi at nå er vi klare til å få alt sammen til å gå opp, sa administrerende direktør Ketil Olsen i Andøya Space da han gjestet radioprogrammet Helgemorgen.

Dersom onsdagens forsøk heller ikke lykkes kommer et nytt vindu mellom 8. og 19. april.

Det forrige forsøket – også fra Andøya – i fjor, endte med at raketten falt i sjøen etter få sekunder.

Oppskytingen i mars i fjor blir sett på som vellykket selv om raketten styrtet etter 30 sekunder i luften.

For den nye oppskytingen er det gjort justeringer på bæreraketten.

Hvorfor akkurat vestavind?

Andøya har lang erfaring med rakettaktivitet. Siden oppstarten i 1962 er det sendt opp mer enn 1200 raketter derfra.

Men når det er større raketter og satellittoppskytinger det er snakk om, er kravene strengere.

– For at dette skal være trygt og sikkert, må vi være sikre på at skulle det skje noe med raketten underveis, så er vi sikre på at den faller ned på et trygt sted. Da er en gunstig vindretning å få ut fra land, sier Olsen.

Det er nettopp derfor vestavind skaper problemer på Andøya.

Må varsle både lokalt og internasjonalt

Et oppskytingsvindu handler ikke bare om vær. Det krever også en rekke varsler og mye koordinering.

– Vi skal varsle luftfarten, lokalmiljøene våre, fiskeri og lokale hytteeiere. Men kanskje vel så viktig er våre naboer i for eksempel Russland, som også skal varsles på forhånd, slik at de er innforstått med aktiviteten som skal skje, opplyser Olsen.

Han forklarte at et oppskytingsvindu består av både forberedelser og en konkret oppskytingsperiode, og at tidspunktet også avhenger av hvor satellittene skal plasseres i bane.

– En historisk milepæl

Dersom Spektrum lykkes med å få satellitter i bane fra Andøya, vil det være en stor milepæl, mener Andøya Space-sjefen.

– Det vil være en historisk milepæl. Det har aldri vært skutt opp satellitter fra europeisk jord noensinne, i hvert fall ikke fra hovedlandet eller fra fastlandet, sier Olsen.

Han mener en vellykket oppskyting vil gi Europa noe det har manglet.

– En egen trygg og forutsigbar tilgang til verdensrommet. Vi snakker jo om europeisk strategisk autonomi, altså evnen til å gjøre dette selv. Det blir ekstremt viktig framover.

– Da er vi med de store gutta

NRKs utenriksreporter Hallvard Sandberg, som også følger romfartsutviklingen på Andøya tett, sa i Helgemorgen at det er helt normalt at de første forsøkene er de vanskeligste.

– Første gang du skyter opp denne typen rakett, så vet du egentlig ikke hvordan den vil oppføre seg når den er under drift og blir akselerert opp mot rommet. Du kan simulere det, og de beste ingeniørene i verden kan regne seg til de får grått hår, men de vet ennå ikke nøyaktig hvordan den vil oppføre seg, sier han.

Hvis det lykkes, vil det bety mye både for norsk romfart og for Norges posisjon, mener Sandberg.

– At vi er med de store gutta. At vi er oppe der sammen med resten av romfartsgjengen, sa han.

Kan bli viktig for Europa

Fra Andøya kan det ikke skytes opp satellitter til alle typer baner, men stedet er godt egnet for mindre satellitter i baner som brukes til overvåking og jordobservasjon.

– Det er mange interessante baner for satellitter, spesielt overvåkningssatellitter og jordressurssatellitter, sa Sandberg.

Han mener Andøya kan få en viktig strategisk rolle for Europa.

– Europa trenger et eget sted på eget kontinent hvor de får garantert tilgang til rommet. Fra Andøya kan du ikke skyte opp virkelig store satellitter, men satellitter som er nok i en krisesituasjon, hvor vi trenger akkurat de ressursene oppe.

– Dette kan gå veien

Hvor store er sjansene for at det lykkes denne gangen?

Sandberg mener det fortsatt er mange krevende steg som gjenstår.

– Du skal skille første og andre trinn, det er mange som har feilet på det. Du skal greie å nå opp i rommet, bruke andretinnsmotoren, og du skal greie å skille ut satellittene. Der er det også mange som har feilet, sa han.

Likevel er han forsiktig optimist.

– Det er folk som har greid det på første forsøk. Og nå er jo Isar en gjennomprofesjonell organisasjon med mange flinke folk. Så dette kan gå veien.

Også på Andøya er troen sterk.

– Vi har veldig tro på Isar. Og så tenker jeg at det er når vi begynner å få dette til regelmessig, at det virkelig begynner å bli spennende. Dette gir Norge et fortrinn i Europa, sa Ketil Olsen.

– Det betyr at vi ikke har råd til å la være å videreutvikle dette og bygge det videre.