1 hour ago
1
Staten kan hindre at flyktninger flytter til kommuner med stor andel flyktninger.
FLYKTNING-ANSVARLIG: Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng mottok rapporten fra professor Emberland. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB- Ny rapport konkluderer at staten kan stramme inn reguleringen av flyktningers sekundærflytting.
- Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng varsler ny integreringspolitikk med mål om flere i arbeid.
- Sarpsborg-ordfører Magnus Arnesen er fornøyd med statens innstrammingsmuligheter.
Det viser en ny juridisk rapport som regjeringen har mottatt. Utredningen fra professor Marius Emberland konkluderer med at staten har stor frihet til å stramme inn reguleringen av uønsket såkalt sekundærflytting.
Bakgrunnen for rapporten er at noen kommuner ifølge regjeringen opplever utfordringer med stor tilflytting av flyktninger som opprinnelig har vært bosatt i en annen kommune og som har behov for offentlige tjenester.
Les også: Sarpsborg sliter med stor flyktning-tilflytting
– Det er uheldig når noen flyktninger flytter til en ny kommune uten å ha en jobb å gå til. Arbeiderparti-regjeringen varsler i plan for Norge en styrket integreringspolitikk med mål om flere i arbeid som vil bidra til å motvirke problemet, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).
Stort handlingsrom
Rapporten, som kom tidlig fredag morgen, viser at staten har et stort handlingsrom. Det omfatter å skjerpe reguleringen av flyktningers sekundærflytting så lenge tiltakene har hjemmel i lov, bygger på legitime hensyn og er forholdsmessig, ifølge statsråden.
ORDFØRER: Magnus Arnesen (H) fotografert i et tidligere intervju med VG om sekundærflyktning-saken. Foto: Gisle Oddstad / VGNyheten mottas med tilfredshet av Sarpsborg-ordfører Magnus Arnesen (H):
– Dette er et problem Sarpsborg kommune sammen med Fredrikstad har bidratt til å løfte opp på den nasjonale agendaen. Da er det selvsagt bra at vi får et gjennomslag og en anerkjennelse av vår problembeskrivelse, sier han til lokalavisen SA.
Les også: Forlater bygde-Norge i hopetall
– Dette er et viktig grunnlag for det videre arbeidet for å motvirke opphoping av levekårsutfordringer og press på kommunale tjenester. Jeg skal nå raskt i gang med å vurdere rapporten og se på hvilke tiltak som vil være mest effektive. Utredningen berører flere grunnleggende og rettslige og internasjonale forpliktelser. Dette er kompliserte problemstillinger som ikke lar seg forenkle, og jeg vil advare mot lettvinte løsninger, sier Stenseng.
aJa, det vil hindre opphoping og eventuell ghettofisering i noen bykommuner.bNei, det er for sterk inngripen i folks frihet til å bo hvor de vil.
Viser til grep
Utredningen er gjennomført av professor Marius Emberland.
Stenseng viser til at regjeringen har gjort en rekke grep for å sikre en bærekraftig innvandring og sikre god integrering, blant annet i form av et forslag om integreringserklæring.
Kort om saken
- Flyktninger blir bosatt etter avtale mellom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og en kommune - dersom de er avhengig av økonomisk støtte fra det offentlige.
- Når en flyktning blir bosatt får kommunen integreringstilskudd i fem år og tilskuddet følger flyktningen.
- I integreringstilskuddsperioden er det begrensinger for flyktninger å flytte til en annen kommune dersom de har behov for introduksjonsstønadog sosiale tjenester.
- Om man likevel flytter og søker om sosialhjelp, kan kommunen avslå søknaden og vise til at første bosettingskommune skal gi sosiale tjenester.
- VG og andre media har skrevet flere artikler om problemet for en del større bykommuner som sliter med å finansiere og gi et godt nok tjenestetilbud til sekundærflyktninger som kommer flyttende.
– Vi må se tiltakene i sammenheng. Når vi gjennom integreringsstønaden øker arbeidsinsentivene ytterligere, vil flere komme i jobb og bli boende i kommunen de først ble bosatt i, sier Stenseng.
English (US)