6 hours ago
3
Språkrådet mener norrøne røtter kan gå foran moderne tolkninger av ordet «mann».
Publisert 25.08.2025 16:53
I mai sendte Justis- og beredskapsdepartementet ut en forslag om endringer på enkelte navn og titler innen domstolene.
De vil fjerne mann fra «lagmannsrett», «lagmann» og «førstelagmann» og har forslått «lagrett», «lagrettsleder» og førstelagrettsleder».
Dette har de gjort for å følge opp et stortingsvedtak fra 2019 om at alle statlige virksomheter skal ha kjønnsnøytrale titler.
Allerede i mai gikk Senterpartiet ved Jenny Klinge ut mot forslaget.
Arbeiderpartiets tidligere regjeringspartner er ikke de eneste som stiller seg kritisk, viser høringssvarene i saken, som det mandag var frist til å sende inn.
Også Språkrådet er skeptisk.
– Språkrådet mener at forslaget om å døpe om lagmannsrett til lagrett er prinsipielt problematisk og bør forkastes, skriver de.
Mot egen anbefaling
Dette skriver de til tross for at de på sine nettsider oppfordrer folk til å bruke «yrkestitler og stillingsbetegnelser som omfatter begge kjønn».
– Vi mener det kan forsvares å la «lagmann» bli stående som et unntak, selv om titler på «-mann» i dag vanligvis ikke oppfattes som kjønnsnøytrale. I så fall må også lagmannsrett bli stående, skriver Språkrådet i sitt høringssvar.
Språkrådet mener forslaget har «store svakheter» og sier ordet «lagrett» ikke står ledig som juridisk term.
– Forslaget mener vi er uheldig fordi lagrett har inntil nylig vært brukt om juryen i lagmannsretten og at det da oppstår en uheldig dobbeltbetydning, sier avdelingsdirektør Daniel Gusfre Ims til TV 2.
Han har forfattet brevet fra Språkrådet sammen med Sturla Berg-Olsen.
– Man vil tidvis måtte presisere hvilken betydning som menes, for å unngå misforståelser. En slik endring strider mot prinsippet om at fagtermer skal være klare og entydige, skriver de i brevet.
Norrønt
Språkrådet peker også på ordets historie.
De er i brevet tydelig på at i moderne norsk dominerer forståelse av «mann» som hankjønn. Likevel mener rådet at man bør «tenke seg om to ganger» i akkurat denne saken.
– Det andre vi har vurdert i retning av at lagmann kan bli brukt videre, er at i denne sammensetningen er begge ledd historiske former. «Lag» er en eldre form av «lov», og det kan tale for at man gjør et unntak her fordi «mann» også betyr «menneske», sier Ims.
Tittelen lagmann har «svært gamle røtter og går tilbake til det norrøne lǫgmaðr», skriver Ims og Berg-Olsen. Dette har også departementet påpekt i forslaget.
– Det er slik sett en levning fra et eldre språktrinn. Vi mener det kan forsvares å la lagmann bli stående som tittel i domstolene som et bånd til historien, heter det i brevet.
Får støtte
Mandag ettermiddag er det publisert totalt 13 høringssvar på regjeringens nettsider. Fem av disse er fra privatpersoner.
Norsk Tjenestemannslag, som organiserer ansatte i domstolene, og Likestillings- og diskrimineringsombudet er blant dem som støtter forslaget, mens Det nasjonale statsadvokatembetet, ved førsteadvokat Jan Glent, mener det er en dårlig idé å endre navnene.
– Å endre en tittel som er over 1000 år gammel bør ha særdeles gode grunner. Behovet for kjønnsnøytrale titler oppfyller ikke en slik grunn. Det bør her gjøres et unntak fra det kjønnsnøytrale formålet, skriver han.
Kommer med alternativer
Dersom departementet konkluderer med at navnene må endres, har Språkrådet også andre forslag enn «lagrett», «lagrettsleder» og «førstelagrettsleder».
De foreslår i stedet «lagdømmerett», «lagdommer» og «førstelagsdommer». Førstnevnte ble faktisk foreslått av Språkrådet på 1980-tallet.
Ims sier de normalt ikke kommer med egne forslag til slike endringer.
– I denne saken har vi likevel skrevet noen andre forslag, fordi vi ikke støtter endringen til «lagrett». Det er også derfor vi primært har gått inn for å ikke endre. Vi er ikke prinsipielt imot å bytte ut «lagmann» med en annen tittel, sier han.
TV 2 har tatt kontakt med Justisdepartementet om saken. De har foreløpig ikke svart på vår henvendelse.
English (US) ·