«Redaktørstyrt» er ikke det samme som «objektivt»

Erlend Tiller er strategisk rådgiver i kommunikasjon, merkevare og lederstøtte. Foto: Privat

Problemet i dag er ikke mangel på informasjon, men mangel på innsikt.

Offentlig subsidiering av medieabonnementer løser hverken ekkokamre, desinformasjon eller kunnskapskløfter. Det kan snarere skape nye avhengigheter.

Kunstig intelligens og sosiale medier preger stadig mer hvordan vi får informasjon. Mange frykter at redaktørstyrte medier forsvinner bak betalingsmurer, mens algoritmer mater oss med lettvint innhold. I Aftenposten 18. august spør innholdsdesigner Irene Svendsen: Hva skjer med demokratiet hvis kunnskap blir en luksusvare?

Hun foreslår statlige subsidier av medieabonnementer. Intensjonen er god. Problemet er premisset: at redaktørstyrte medier er objektive – og at betalingsvilje eller støtteordninger kan løse informasjonskrisen.

Redaktørstyrt betyr ikke nøytral. Mediene følger etiske regler, men de har også kommersielle interesser, politiske føringer og journalistiske prioriteringer. Redaktøransvar skaper struktur og ansvarlighet, men garanterer ikke objektivitet. Vi trenger redaktørstyrte medier – men å gjøre dem til sannhetsmonopol hjelper oss ikke å forstå hvilken kunnskapskultur demokratiet trenger.

Problemet i dag er ikke mangel på informasjon, men mangel på innsikt. Vi drukner i data, men polarisering og mistillit øker. Det handler ikke om betalingsmurer, men om lesernes manglende kompetanse til å vurdere kilder og stille kritiske spørsmål. Subsidier gir ikke refleksjon eller dømmekraft – bare et nytt avhengighetsforhold der vi outsourcer vurderingsevnen vår til dem som «vet bedre».

Demokratiets beredskap bygges ikke først og fremst gjennom støtte til journalistiske produkter, men gjennom en kultur for kritisk refleksjon. Offentlige midler bør styrke utdanning i kildekritikk, åpne kunnskapskilder og formidlingsprosjekter – ikke bare gi flere abonnementer.

Fakta er ikke en vare. Det er en praksis: en disiplin i å være åpen, nysgjerrig og – ikke minst – kritisk. Demokratiet trenger en kunnskapspolitikk som bygger medborgere, ikke bare en mediepolitikk som beskytter forbrukere.