Redd for å løpe i mørket? Dette sier kriminologen

Mange kvinner kan kvie seg for å legge ut på løpeturer etter at solen er gått ned. Det har en forklaring.

– Jeg er ikke glad i å løpe der det ikke er lys. Man ser lite, og man vil mye heller være inne der det er varmt, trygt og koselig.

Myhre trer på seg refleksvesten og gjør seg klar til kveldens løpeøkt. Før hun ble influenser på fulltid, løp hun stort sett bare i mørket, men nå unngår hun det.

De siste årene har en løpebølge skyllet over landet. Myhre tror de mange mørketimene kan være et hinder for mange, både på grunn av praktiske årsake, og som et resultat av frykt for å bli utsatt for noe.

– Det er jo synd at det er slik. Vi bor jo i Norge der det er mange timer med mørke. Da er det mange som ikke har noe valg, sier hun.

Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Vanskelig å vurdere

Kriminolog Elise Strømberg Mærlie har skrevet masteroppgave om kvinners opplevelser av frykt i det offentlige rom. Hun har møtt flere kvinner som forteller om frykt for å løpe etter at det er blitt mørkt.

Mærlie forteller at frykt handler om egne erfaringer, kontekst og det ansvaret man opplever for egen sikkerhet. Hun mener vi heller bør fokusere på hva frykten er en respons på, enn om den er rasjonell eller ikke.

– Hvis man har opplevd seksuell trakassering eller andre former for trakassering, kan det skape en følelse av sårbarhet og utrygghet i det offentlige rommet generelt. Man skaper et risikokartrisikokartEt mentalt kart som strukturerer hvordan kvinner leser og tolker omgivelsene, samt hva som utløser frykt og utrygghet i det offentlige rom. som man forholder seg til, forteller hun.

Mangler statistikk

Ifølge Mærlie finnes det ikke noen spesifikk statistikk som sier at det skjer mer kriminalitet når det er mørkt. Vi vet likevel at kriminalitet varierer med tiden på døgnet, legger hun til.

– Vold og ordensforstyrrelser kan skje oftere på kvelds- og nattetid, særlig i helger. Dette er ofte knyttet til faktorer som for eksempel alkoholbruk og uteliv, sier kriminologen.

Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Et samfunnsproblem

Gjennom studien sin har kriminologen møtt flere kvinner som benytter seg av de sosiale nettverkene sine for å føle seg tryggere. De gir beskjed om hvor de skal løpe, eller deler posisjonen sin via telefonen.

– Det er veldig mange av oss som allerede gjør mye for å føle oss tryggere. Vi tilpasser hvor vi går hen, hvilket tidspunkt vi burde gå, hva slags ruter vi tar, sier Mærlie.

Hun er opptatt av at man ikke skal legge ansvaret for egen trygghet over på enkeltpersoner. Kriminologen trekker frem at opplevelsen av trygghet også er avhengig av hvordan byrommet er utformet.

Mærlie mener at trygghet burde handle om de kollektive og strukturelle løsningne, og samfunnet som helhet.

– Det finnes ulike politiske tiltak som kan hjelpe. Vi kan sørge for bedre belysning og tryggere fellesområder for eksempel.

Hun understreker likevel at det i stor grad også handler om hvordan vi behandler hverandre i disse fellesområdene.

– Når noen må tilpasse seg av frykt for trakassering, sier det noe om hvordan vi har ulik tilgang på trygghet i det offentlige rom.

Selv har influenseren flere forholdsregler hun tar om hun skal ut i mørket.

– Jeg har sporing på klokken min, så når jeg starter økten min, får samboeren min varsel og så kan han følge hele løypen min. Det er en trygghet.

Hun forteller at hun også er nøye med å planlegge løypen hun skal løpe og prøver å løpe der det er mest mulig lys.

Myhre er enig med kvinnene i studien til Mærlie om at det er mye trygghet i det å løpe sammen med noen.

– I tillegg så bruker jeg alltid refleks når jeg skal løpe ute. Og så er jeg veldig glad i klokken min, for den har en slik lommelykt på seg.

Tryggere nå enn før

I høst flyttet løpeinfluenseren til Eidsvoll, men før det bodde hun i Lillestrøm. Der var hun mer skeptisk til å løpe i mørket.

– Da jeg bodde i Lillestrøm, tenkte jeg mye mer over det om jeg for eksempel møtte biler som kjørte på uvanlige steder.

– Her er jeg mest redd for elg, men den kan jo være skummel den også, forteller hun.