Regjeringen må sørge for at Norge kommer best mulig ut av Trumps feilslåtte eksperiment

AFTENBLADET MENER: Donald Trumps straffetoll mot hele verden er et tøvete eksperiment, men regjeringen må nå sørge for at Norge kommer best mulig ut av det.

President Donald Trump hadde på pressekonferansen med seg en slags flanellograf som viste tollene på varer fra ulike land. Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB

Onsdag kveld annonserte president Donald Trump at han ville innføre inngripende toller mot land i hele verden.

Norske varer ligger an til å få en toll på 15 prosent, mens varer fra EU som skal eksporteres til USA blir ilagt en toll på 20 prosent. Det er ventet at EU vil svare med motsatser på import fra USA, mens utenriksminister Espen Barth Eide sier at Norge ikke vil svare med straffetoll på amerikanske varer.

Også mange andre land har varslet at de vil innføre slike motsatser. Det vil i tilfelle føre til en global handelskrig, og følgene for økonomien er uklar akkurat nå. Det spekuleres i om dette blir det endelige utfallet, eller om det går an å forhandle seg til en bedre avtale. Men med Trumps uforutsigbarhet er det vanskelig å vite.

Det er heller ingen som helt forstår hvordan tollsatsene for de ulike landene er regnet ut. I regnestykket er det tatt med både moms og miljøkrav, som ikke er toll. Og land som ikke handler nok varer fra USA blir straffet for det, noe som er direkte absurd.

Trump later til å tro at økte toller skal føre til at produksjon flyttes til USA, og at det vil skape mange industriarbeidsplasser i landet. Han virker å drømme seg tilbake til en tid rundt 1950-tallet, der produksjonen og distribusjonen av varer foregikk på en helt annen måte.

Mange produkter er i dag sammensatt av deler fra mange land, og det er ingen realisme i å tro at vi skal gå tilbake til at disse varene skal produseres i bare ett land eller av en enkelt bedrift. Å flytte produksjonen til USA betyr også høyere produksjonskostnader, og økte priser.

Det er gjort beregninger som viser at en amerikansk familie nå må ut med flere titalls tusen kroner per år på grunn av økt toll. For eksempel på elektronikk, sko, leker og klær.

Også i Norge vil bedrifter og næringer som eksporterer til USA bli direkte påvirket. I dag går rundt 3 prosent av norsk fastlandseksport til USA, som er vårt tredje største eksportmarked etter Storbritannia og EU. Vi eksporterer blant annet sjømat, mineraler, petroleumsvarer og ferdigvarer. Økonomer mener økt toll på disse varene kan bety tapte arbeidsplasser her hjemme.

En handelskrig gjør at det kan ta lengre tid å få prisstigningen også i Norge ned, og det betyr at rentene står i fare for å forbli på dagens nivå, og i verste fall kan de stige.

Trumps tanke er at dette skal beskytte eget land og innbyggernes interesser. Dette er misforstått, og vil ikke virke slik han drømmer om.

Norske politikere kan nok ikke overbevise Trump om at det er en dårlig idé å snu opp-ned på hele verdensøkonomien, men de kan prøve å få til en best mulig avtale som sikrer Norges interesser.