Regjeringen må være ærlig om datasentre

KOMMENTAR: Det må bli slutt på å late som at alle datasentrene i Norge skal ta vare på norske data.

Det er planer for storstilte utbygginger av datasentre i Norge. Her fra en tidligere demonstrasjon mot datasenter i Jørpeland. Foto: Tor Inge Jøssang

– Vi ender opp i diskusjoner om strømpriser, kattevideoer, Tiktok og krypto i stedet for å se på hvilke industrielle muligheter datasenter og KI representerer, sa Stian Jenssen, sjef for Nscale i Skandinavia da han holdt et innlegg på Statkraftkonferansen tirsdag.

Nscale står bak byggingen av et av Europas største datasentre utenfor Narvik. Prosjektet, også kjent som Stargate Norway, er et samarbeid mellom Nscale, Aker og OpenAI.

Marte Grindaker, statssekretær i energidepartementet, sa i Politisk kvarter på NRK torsdag at regjeringen vil at vi skal være ledende på ny teknologi.

Og så kom hun med det som brukes som argument for å bygge uendelig med datasentre i Norge. Nemlig at «det er viktig fordi jeg må ha bussbilletten min, sjekke blodprøvene fra fastlegen eller sende e-post. Vi er alle innom cirka 40 datasentre daglig. Norge bør være attraktivt for de datasentrene som tjener våre nasjonale interesser og som gir noe tilbake til samfunnet. Vår digitale beredskap trenger at vi har kritisk infrastruktur i Norge».

Men etter å ha blitt utfordret av programlederen, spurte Grindaker «skal ikke Norge ha kritisk infrastruktur og være med på utviklingen av KI?» Og akkurat dette burde vært hele poenget med diskusjonen rundt datasentre.

Eksport

For det er forskjell på kattevideoer og KI. Og det er forskjell på å ha nok datasentre til norsk lagring, bruk av data, nasjonale interesser og det å eksportere datakraft til andre land.

Nscales datasenter i Narvik har fått en del oppmerksomhet denne uken. Fordi det i et skriftlig svar fra næringsminister Cecilie Myrseth til Rødts Sofie Marhaug kom fram at statlig eide Eksportfinansiering Norge (Eksfin) skal bidra med 2,2 milliarder kroner i lånefinansiering til datasenteret.

Hvorfor er dette viktig, annet fordi at staten bidrar med milliardbeløp til et datasenter eid i stor grad av Kjell Inge Røkke? Jo, fordi det viser at dette datasenteret (og mange andre datasentre) ikke bare skal lagre norske data. For å kvalifisere til å få lånefinansiering fra Eksfin forventes det nemlig en eksportandel fra investeringen på minst 50 prosent av omsetningen.

Digitale tjenester, som serverkapasitet og skytjenester, kan eksporteres gjennom 12 kraftige fiberkabler som er bygget til flere land siden 2020. Eksfin har opplyst at eksportandelen fra Nscales datasenter i Narvik er ventet å være godt over kravet på 50 prosent.

Det skal altså ikke være en del av kritisk norsk infrastruktur eller lagre norske data, eller bidra til at nordmenn skal kunne sjekke bussbilletten.

Den nye oljå?

Stian Jenssen fra Nscale mener at datasenter kan bli det nye beinet Norge skal stå på etter oljen.

– Kunstig intelligens er en enorm industriell mulighet for Norge, sa han.

Nscale er altså tydelige på at de skal bruke den fornybare kraften fra Norge til digitale tjenester som skal eksporteres ut av landet. «Norge har en stolt historie med å bruke ren, fornybar kraft til å skape industriell verdi i globale industrier som aluminium og kunstgjødsel,» sa Øyvind Eriksen, konsernsjef for Aker under lanseringen av datasenteret i Narvik.

De ønsker å utnytte det store kraftoverskuddet i Nord-Norge. Problemet er bare at dette kraftoverskuddet nå blir spist opp av datasentre i årene som kommer.

I første omgang har bare datasenteret i Narvik fått strøm tilsvarende 110.000 husstander. Om det får strøm til fase to, vil det kreve mer strøm enn det Equinors omstridte anlegg på Melkøya vil bruke.

Jokeren

I en ny rapport forventer NVE at kraftoverskuddet vil falle betydelig de neste årene fordi kraftproduksjonen vil øke lite og forbruket vil øke mye. Lavere kraftoverskudd vil påvirke strømprisene og gjøre kraftsystemet mer sårbart.

NVE ser vekst i flere sektorer, som transport og tradisjonell industri. Men den store jokeren er datasentre. Ifølge NVE-sjef, Kjetil Lund, tilsvarer kapasiteten datasentre har reservert hos Statnett like mye kraft som norske husholdninger og tradisjonell kraftkrevende industri i dag bruker til sammen.

Fordi vi er tett koblet til Europa gjennom kabler, vil vi kunne importere dersom vi trenger det. Men dersom kraftoverskuddet forsvinner helt, slik at vi blir importavhengige også i normalår, må kraftprisen være høyere i Norge enn i landene rundt oss for at kraften skal flyte hit.

«Høyere strømpriser i Norge enn i nabolandene i normalår, vil være en ny situasjon som norsk næringsliv neppe vil like», sa Lund til DN. Som kjent, har ikke bedrifter i Norge tilgang til verken strømstøtte eller norgespris.

Ny kraft?

– Norge er i en situasjon der det knapt blir bygget ut ny energi. Vi er i ferd med å skusle bort det som alltid har vært vår største konkurransefordel, tilgang til mye fornybar kraft, sa Jenssen.

Prisen på kraft er noe som har vært Norges største konkurransefortrinn, sa også Grindaker. Hun sa at regjeringen skal «sørge for nok kraft til eksisterende industri og datasentre samtidig. Det har vi en plan for å få til».

Det er litt uklart hvilken plan dette er. Hvor mye natur skal bygges ned for å få dette til? Hva med spillvarmen? I dag er det et krav til datasentre om å utrede mulighetene for å bruke spillvarmen til noe, men det er ikke noe krav om å faktisk gjøre noe med det.

Og hvem skal egentlig betale for at datasentereiere skal tjene seg rike på å eksportere store mengder digitale tjenester fra fornybar kraft i Norge? Strømkundene? De andre bedriftene? Naturen? Hva er egentlig konsekvensene for samfunnet?

Dersom regjeringen har et svar på dette, bør de kommunisere det tydelig og være ærlige. Og ikke prøve å pakke det inn i fortellinger om at vi trenger alle disse datasentrene til vår egen beredskap. For det er bare tull.