Regjeringen vil begrense flyktningers rett til å flytte

Når en flyktning blir bosatt får kommunen integreringstilskudd i fem år – og tilskuddet følger flyktningen. Men enkelte kommuner opplever utfordringer med stor tilflytting av flyktninger som opprinnelig har vært bosatt i en annen kommune og som har behov for offentlige tjenester.

Det er særlig etter de første fem årene at det skjer såkalte sekundærflyttinger og regjeringen er bekymret for at for mange flytter etter at de har sluttet i introduksjonsprogrammet uten å ha en jobb å gå til.

– Det er utfordrende for kommunene som opplever uønsket sekundærflytting uten at de har en jobb å gå til, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) i en pressemelding.

Kan føre til økt barnefattigdom

For disse kommunene er det en utfordring når flyktningene har store hjelpebehov og er avhengige av sosialhjelp eller andre ytelser fra det offentlige.

Enkelte kommuner i østlandsområdet har varslet om at tilflytting fører til ulike utfordringer, som økte kostnader til sosialhjelp, økt barnefattigdom og opphopning av levekårsutfordringer i enkelte områder.

Regjeringen vil nå se på om de kan regulere og begrense denne flyttingen i større grad.

Vil utrede om flyktninger må være selvforsørget

– Vi har derfor bedt professor i rettsvitenskap Marius Emberland om å utrede det juridiske handlingsrommet staten har for å regulere flyktningers muligheter til å flytte mellom kommuner i større grad enn i dag og vurdere hvordan dette eventuelt kan gjøres, sier Stenseng.

Emberland skal blant annet utrede hvorvidt det er adgang til å stille vilkår om at flyktninger må være selvforsørget for å kunne flytte til en annen kommune etter fem år, og om det er adgang til å nekte flyktninger å flytte til utvalgte kommuner eller områder, for å forhindre opphopning av levekårsutfordringer.

Utredningen skal leveres 1. april.