Statsbudsjettet er en plan for Norges inntekter og utgifter det kommende året.
Det regjeringen legger fram klokken 10 i dag, er et forslag til dette.
En rekke lekkasjer er allerede kjent. Regjeringen har blant annet lovet milliarder til Forsvaret, skattelotteri for unge og mer penger til norgespris.
- Hva er statsbudsjettet?
Det er en plan for inntektene og utgiftene til staten det kommende året.
Statsbudsjettet bestemmer hvordan pengene til staten skal brukes.
- Hvorfor er statsbudsjettet viktig?
Statsbudsjettet er viktig fordi det sier noe om hva skattepengene skal brukes til. Det påvirker folks hverdag direkte, for eksempel gjennom skatter.
Offentlige tjenester, som skole, helsevesen og kulturtilbud, påvirkes også av statsbudsjettet.
- Hva er neste steg?
Onsdag 15. oktober legger regjeringa fram sitt forslag til statsbudsjett.
Siden regjeringa ikke har flertall på Stortinget, må de forhandle med andre partier om innholdet.
Til slutt skal Stortinget stemme over budsjettet.
– Et budsjett for å trygge landet
Klokken 08 ble nøkkeltallene i statsbudsjettet offentliggjort:
- Regjeringen vil bruke 2,8 prosent av Oljefondet – og er altså i tråd med handlingsregelen.
- Andelen tilsvarer drøyt 580 milliarder kroner. Det er en økning fra oljepengebruken på 534,2 kroner i år, målt i løpende priser.
- I tillegg anslår regjeringen at prisveksten faller fra 2,8 til 2,2 prosent i 2026.
- Kjerneinflasjonen ventes å falle fra 2,9 til 2,5 prosent. Dette er et tall Norges Bank er særlig opptatt av når de bestemmer renten, hvor de styrer mot et inflasjonsmål på 2 prosent.
- Regjeringen venter at arbeidsledigheten blir på 2,1 prosent i år og til neste år.
Norsk økonomi går godt, skriver Finansdepartementet i en pressemelding:
– Aktiviteten vokser raskere enn foregående år, arbeidsledigheten holder seg på et lavt nivå, prisveksten anslås å komme gradvis ned og det er utsikter til fortsatt høy reallønnsvekst.
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) møtte pressen på vei til Stortinget grytidlig onsdag morgen:
– Det er ikke noe annet dokument som er viktigere for folks økonomi enn statsbudsjettet. Jeg føler ydmykhet og respekt for det som skal gjøres i dag, sa han.
Jonas Fæste Laksekjøn / NTB
Ingrid Liland, forhandlingssjef MDG
Liland er klar for forhandlingene med Arbeiderpartiet.
– Det er bra at arbeidsledigheten er lav og husholdningene får tryggere økonomi. Men tallene skjuler de største risikoene for norsk økonomi på sikt. Så lenge Norge låses fast i oljealderen, er dette langt fra trygg styring.
– Jeg er klar for å forhandle med Arbeiderpartiet om å gjøre statsbudsjettet mye mer langsiktig.
Terje Pedersen / NTB
Nikolai Astrup, finanspolitisk talsperson Høyre
– Det ser ut til at regjeringen bruker mye penger, i kjent stil fra tidligere år. Norge har store muligheter, men også store utfordringer.
Astrup er opptatt av tre områder:
– Den største jobben fremover er å få opp verdiskapingen, kutte skattene til folk og slå ned på den voksende kriminaliteten. Nå gjenstår spørsmålet om dette statsbudsjettet bidrar til det.
Cornelius Poppe / NTB
Mímir Kristjánsson, Rødt
– Det er mye penger i Norge. Det betyr at vår jobb er at flest mulig av de pengene havner hos uføre, minstepensjonister og vanlige folk.
Kristjánsson er spent på å få se statsbudsjettet i din helhet.
– Jeg er spent på om det kommer noen satsinger på å styrke velferden, kommuneøkonomien og tannhelse. Og så er jeg spent på hva vi skal komme med i disse forhandlingene.
Sølve Rydland
Marthe Hammer, SV
– Vi får se hva arbeiderpartiet legger frem. Det sies at det skal være forsvarlig, men vi vet at det ikke går godt for alle.
SV er opptatt av at et ansvarlig budsjett må fokusere på "vanlige folk" og miljøpolitikk.
– SV mener at det som er et ansvarlig budsjett, er et budsjett som klarer å redusere forskjellene, sikre økonomien til vanlige folk og som tar klima- og naturkrisen på alvor.
Stoltenberg beskrev samtidig budsjettet som «ansvarlig»:
– Det er et budsjett for å trygge landet i en utrygg tid.
Ekspert: – Ikke bra for renta
Arbeiderpartiet kan ikke vedta statsbudsjettet alene. De er avhengige av både Senterpartiet, SV, Rødt og MDG for å danne flertall i det nye Stortinget.
Denne gang er det knyttet ekstra stor spenning til hvordan veien dit blir.
De rødgrønne kravene spriker nemlig i alle retninger – særlig når det gjelder skatt, olje og klima. Blant annet:
Stian Lysberg Solum / NTB
Senterpartiet (Sp)
Sp vil for eksempel at Stad skipstunnel skal bygges, selv om Ap ønsker å skrote den.
Partiet vil også jobbe for at kommunene får bedre økonomi.
De vil utvikle oljenæringa videre og dessuten kreve en skriftlig garanti mot å innføre EU-direktiver på energifeltet.
Annika Byrde / NTB
Miljøpartiet de grønne (MDG)
MDG sier de vil forberede Norge på at olje- og gassnæringa blir mindre viktig framover.
Derfor vil de ha en plan for utfasing av olje og gass.
De har også krevd et nasjonalt reisekort til 499 kroner.
Gorm Kallestad / NTB
Sosialistisk venstreparti (SV)
SV har sagt at de vil ha mindre økonomiske forskjeller og mer velferd.
For å få til det, vil de at de rikeste skal bidra mer.
De vil ha gratis SFO også for 4.-klassinger, høyere sosialstøtte og billigere tannhelse.
Ole Berg-Rusten / NTB
Rødt (R)
Rødt sier deres viktigste krav handler om:
- kommuneøkonomi
- tannhelse
- mer hjelp til uføre og pensjonister
Sammen med SV har de også bedt Arbeiderpartiet skrote løftet sitt om å ikke øke skatte- og avgiftsnivået.
Det er først når partiene blir enige, at det endelige statsbudsjettet kan vedtas. Da kan oljepengebruken bli enda høyere, tror økonomiprofessor Ola Grytten ved NHH:
– De andre partiene kommer til å ha budsjettkrav som koster penger, sier han til NRK.
Ola Grytten
Økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole (NHH).
– Jeg ser ikke for meg at regjeringen klarer å få dette budsjettet gjennom uten å bruke mer oljepenger. Det er ikke bra for inflasjonen og renta, sier Grytten.
– Vi skal lytte
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie mener oljepengebruken som budsjettet legger opp til, er som forventet.
– Det er i tråd med både våre forventninger og det Norges Bank ventet. Disse tallene kommer ikke til å endre det sentralbanken tenker om renta, sier hun til NRK.
Norges Bank signaliserte i september at det blir ett rentekutt i året de neste tre årene.
Kjersti Haugland
Sjeføkonom i DNB Carnegie.
I likhet med Grytten sier Haugland at oljepengebruken kan øke når regjeringen skal forhandle med de andre partiene.
– Det er åpenbart en risiko for at det kan skje. Det har skjedd før, men vi tror finansminister Jens Stoltenberg vil bli kvitt den praksisen og ønsker å komme i mål innenfor budsjettrammen som er lagt. Om han klarer det, vil tiden vise, sier hun.
Stoltenberg erkjenner at forhandlingene nok blir krevende.
– Vi skal lytte til våre forhandlingspartnere og finne felles grunn. Vi har et felles ønske om et Norge preget av mer fellesskap og mer rettferdighet, sa han til pressen onsdag morgen.
Publisert 15.10.2025, kl. 07.44 Oppdatert 15.10.2025, kl. 08.59
English (US) ·