Regjeringens julehjelp til de svakeste er en provokasjon

I 2022 ga regjeringen 20 millioner kroner til julehjelp – fordelt på ni organisasjoner. I år 12 millioner, skriver innleggsforfatteren. Foto: Stig B. Hansen

Regjeringen skryter av å gi 12 millioner til julehjelp. Beløpet, som utgjør 0,0006 prosent av statsbudsjettet, er usmakelig symbolpolitikk. Barnefattigdommen har tredoblet seg de siste 20 årene.

Regjeringen har nylig sendt ut en pressemelding for å fortelle at den bevilger 12 millioner kroner til julehjelp for vanskeligstilte grupper. Midlene skal fordeles på fire organisasjoner – Frelsesarmeen, Blå Kors, Røde Kors og Kirkens Bymisjon – som alle gjør en uvurderlig innsats for mennesker som sliter i julen.

På papiret kan dette se ut som et positivt tiltak. Men ser vi nærmere på tallene, blir bildet et helt annet. Da fremstår dette mer som reklame for velvilje enn reell hjelp.

Småpenger i milliardlandet

For å sette ting litt i perspektiv: Oljefondet er i dag verdt rundt 20.440 milliarder kroner. Regjeringens julehjelp utgjør dermed 0,00006 prosent av fondets verdi – seks hundredeler av én promille.

Ser vi på statsbudsjettet som utgjør drøyt 2000 milliarder, utgjør julehjelpen på 12 millioner et beløp som fremdeles er så lite at det knapt er synlig i regnskapet.

Samtidig lever rundt 10 prosent av befolkningen under lavinntektsgrensen, og Unicef anslår at over 96.000 barn vokser opp i fattige familier i Norge. Vi snakker om rundt 50.000–55.000 familier som lever under lavinntektsgrensen i Norge.

Når regjeringen setter av 12 millioner kroner til julehjelp, kan man omregne dette til ca. 220–240 kroner pr. familie – et beløp som knapt dekker én enkel matkasse eller én liten gave.

Fra 20 til 12 millioner – et kutt med bismak

Og det blir enda mer usmakelig når vi ser på utviklingen. I 2022 ga regjeringen 20 millioner kroner til julehjelp – fordelt på ni organisasjoner. Da var begrunnelsen at økte priser rammet dem som hadde minst, og man ønsket å nå ut til flere.

Nå, i 2025, er prisene fortsatt høye, matkøene lange og antallet fattige barn uendret. Likevel velger regjeringen å kutte beløpet med 40 prosent, samtidig som de sender ut en pressemelding som om dette var en ny og stor satsing.

Det gir et skinn av handlekraft, men er i realiteten en bevisst avsporing fra å ta de reelle grepene som trengs.

Symbolpolitikk forkledd som omsorg

Når man setter dette i perspektiv, fremstår bevilgningen som symbolpolitikk. Det er ikke beløpet i seg selv som provoserer mest, men måten det kommuniseres på.

Faktum er at barnefattigdommen har tredoblet seg de siste 20 årene. I 2025 gjelder dette omtrent hvert tiende barn i Norge. Organisasjonene som får midlene, gjør en uvurderlig innsats og strekker seg langt for å gi familier en verdig jul. Men selve beløpet og regjeringens kommunikasjonsstrategi oppleves som et symbolsk plaster på et dypt sår.

Hvis regjeringen virkelig ønsker å inkludere flere i julefellesskapet, må ambisjonene løftes langt mer og tiltakene stå i stil med utfordringene.

Det er først når bevilgningene monner i hverdagen at politikk fortjener å markedsføres via en pressemelding til norsk presse.