Snart 15 år etter terrorangrepet 22. juli 2011 flytter de første 2.200 ansatte inn i flunkende nye lokaler på Hammersborg i Oslo.
Mandag er det nemlig offisiell åpning av det første av i alt tre byggetrinn i det nye regjeringskvartalet.
Også statsminister Jonas Gahr Støre får nøkkelkortet til sitt nye kontor på toppen av D-blokka.
22. juli-senteret åpner under bakken senere i år. Det permanente, nasjonale minnestedet skal plasseres ved senterets inngangspaviljong fra Akersgata.
Byggetrinn 1 og 2 i regjeringskvartalet med høyblokka i midten. Bygningen med grønt tak til høyre skal stå ferdig i 2029.
Foto: Statsbygg/Nordic Office of ArchitectureVeien fram til dagens innflytting har vært brolagt med stridigheter. NRK har samlet de viktigste.
Det enorme pengesluket
Hvor høy den endelige prislappen blir kan ingen svare på. NRK gjorde en sammenstilling av kjente tall, vedtatte kostnadsrammer og oppdaterte beregninger i 2024.
Summen NRK kom fram til var 53,5 milliarder kroner.
Det er ti ganger mer enn de første – og svært usikre – anslagene.
Det er fortsatt svært uklart hva sluttsummen blir. En grunn til det er at det tredje og siste byggetrinnet fortsatt er i det blå.
Sp-toppene Trygve Slagsvold Vedum og Sigbjørn Gjelsvik ville skrote de to store byggene i byggetrinn 3 da de satt i regjering.
Nå nøyer Statsbygg seg med å si at «det knyttes usikkerhet til innholdet i byggetrinn 3».
Foto: Statsbygg
Foto: Statsbygg
På den annen side:
Byggetrinn 1 – altså det som åpner mandag – har blitt 2 milliarder kroner billigere en den prislappen Stortinget godkjente.
Rivingen av Y-blokka og kunsten
Skjebnen til Y-blokka og Picasso-kunsten er kanskje det som har fremkalt sterkest følelser.
Den ble revet i 2020.
– Ettertiden kommer til å dømme oss, sa riksantikvar Hanna Geiran.
Ikke bare hadde den Y-formede bygningen i naturbetong høy arkitektonisk verdi i seg selv.
Som er integrert del av bygningen var endeveggen utsmykket med kunstverket «Fiskerne» av Pablo Picasso og Carl Nesjar.
Demonstranter slår ring om Y-blokka for å hindre riving. Det hjalp ikke.
Foto: NTB scanpix«Fiskerne» har fått ny plassering over VIP-inngangen i den såkalte A-blokka.
– Det fremstår helt malplassert, og som fullstendig tatt ut av sin sammenheng – slik det jo også er, skrev NRKs kunstkritiker Mona Pahle Bjerke nylig.
Hun ga kunsten i det nye regjeringskvartalet terningkast 4.
For stort og dominerende
Størrelsen på det planlagte regjeringskvartalet var en av de første, store diskusjonene.
– Gigantomani, sa tidligere Venstre-topp Ola Elvestuen.
Han var blant dem som kritiserte at regjeringen ville trykke alle departementene så nær som Forsvarsdepartementet inn på et begrenset område.
Oslos daværende byantikvar Janne Wilberg kalte det «overkill».
– Bygningsmassen er så dominerende at den knuser det som er av den historiske byen rundt, sa Wilberg til NRK.
Den nye D-blokka og gamle, ærverdige Møllergata 19 sett fra Youngstorget. Statsministeren får kontor i D-blokka.
Foto: Statsbygg/Hans F. AsbjørnsenFlere tok blant annet til orde for at Utenriksdepartementet ble værende i Victoria terrasse.
I stedet skal praktbygningen i Vika selges.
Stenger byen ute
Mange har fryktet at regjeringskvartalet vil bli et lite innbydende område for folk flest.
– En steinørken, som bare er åpen mellom ni og fire, er ikke bra for byen for, sa byrådsleder Raymond Johansen i en sak i Vårt Oslo i 2017.
Oslo kommune har i flere omganger uttrykt bekymring for at de omfattende sikkerhetstiltakene vil kunne skremme folk bort.
– Sikringstiltakene som er foreslått er uten sidestykke i Norge og mer omfattende enn i sammenlignbare land, uttalte kommunen i 2020.
Oslo-folk vil riktignok få glede av en ny park i området foran gamle Deichman. Men parken ligger flere år fram i tid.
Første del kan være ferdig samtidig med byggetrinn 2. Det vil si i 2029.
Resten er avhengig av hva som skjer med byggetrinn 3.
Her er de opprinnelige tegningene av regjeringskvartalet med parken. De brune bygningene på hver side av rekka øverst tilhører byggetrinn 3, som pr. i dag er uavklart.
Illustrasjon: Statsbygg/Team UrbisStriden om Ring 1
Under regjeringskvartalet går en av to hovedveier gjennom Oslo sentrum. Av sikkerhetshensyn må Ring 1 senkes og bygges om.
Veien har derfor vært stengt siden sommeren 2024. Ombyggingen skal være ferdig neste år.
Mange mente at Oslo kunne klare seg uten veien og at Ring 1 burde stenges for godt.
Da hadde samfunnet spart 3,6 milliarder kroner.
Byggingen er godt over halvveis. Likevel pågår diskusjonen om veien bør gjenåpnes for fullt, eller om privatbilene skal nektes å kjøre der.
Publisert 13.04.2026, kl. 07.32











English (US)