Regninga du ikke ønsker å betale

I helsepolitisk barometer fra Kantar har Senteret for et aldersvennlig Norge stilt befolkningen spørsmål om forventninger til livet som eldre.

Hva er du villig til å betale for og hva det offentlige må betale for at du skal bo hjemme lengst mulig når du blir eldre?

Umulig å spå

TV 2 har tatt turen til kafeen Kantina på Devoldfabrikken i Langevåg i Sula kommune på Sunnmøre. Her møtes en gjeng godt voksne til daglig samfunnsdebatt. 

Kall det gjerne en lokal skyggeregjering.

– Her løser vi ingen verdensproblem, vi bare lager nye, skratter Terje Blomvik.

HUMØR: Latteren sitter løst hos Terje Blomvik og gjengen rundt kafébordet. Foto: Arne Rovick / TV 2

Det er god stemning rundt bordet.

– Her blir alt et tema. Det starter som regel med en som nevner ethvert, og så har du det gående. Da har du samtaleemne i en time eller to, legger Blomvik til.

Men livet som eldre og hvem som skal ta regninga for at vi skal kunne bo hjemme så lenge vi kan, er det ikke like lett å ha sterke meninger om.

– Håpet er at man kan leve lengst mulig og være så sprek at du slipper å tenke på det du spør om, sier Einar Blomvik.

– Det er jo ikke godt å spå om fremtiden og hvor lenge man blir boende hjemme, sier flere rundt bordet.

Snømåking

Men noen har tenkt og svart om fremtida i undersøkelsen til Kantar.

Dette mener de spurte at det offentlige må betale ut over det som er lovpålagte tjenester:

Regelmessig tilsyn: 57 prosent.

Rengjøring: 33 prosent.

Praktisk hjelp i hjemmet: 23 prosent.

Hjelp til innkjøp og levering: 22 prosent.

Matlaging: 17 prosent.

Hver niende spurte mener også at det offentlige skal måke snøen din og sørge for plenklipping.

– Det er jo kanskje litt pussig. Vi vet jo at landet kommer til å mangle 180.000 helsearbeidere frem mot 2060. Da er det kanskje ikke regninga for snømåking du skal sende til kommunen, sier Wenche Halsen.

Hun er leder for Senteret for et aldersvennlig Norge, som har hovedkontoret sitt i Ålesund.

For gjengen rundt kafébordet vil bo hjemme lengst mulig, men ingen vet naturligvis hvor lenge det blir.

PENSJONISTER: Arne Røbekk (t.v.) og Helge Fiskerstrand på Kantina kafé på Devoldfabrikken i Langevåg. Foto: Arne Rovick / TV 2

– Det er vanskelig å spå, men jeg tror man må hjelpe seg mest mulig selv i framtida, sier Arne Røbekk.

– Når du trenger hjelp, må det offentlige stille opp. Men bor du hjemme, er frisk og klarer å holde orden i huset og lage maten selv, er det ikke noe problem, sier Helge Fiskerstrand.

Overraskende

Dette mener de spurte om hva det er greit å betale selv ved bo hjemme lengst mulig:

Rengjøring: 50 prosent.

Praktisk hjelp i hjemmet: 35 prosent.

Snømåking/plenklipping: 33 prosent.

Personlig pleie: 25 prosent.

– Det som er veldig positivt overraskende, er at folk er villig til å betale for tjenester selv for at de skal kunne få bo hjemme så lenge de ønsker og kan. Folk begynner å ta det inn over seg at det kanskje ikke er mulig å få alt dekket av det offentlige, sier leder Wenche Halsen i Senteret for et aldersvennlig Norge.

ALDERSVENNLIG. Wenche Halsen er leder for Senteret for et aldersvennlig Norge. Foto: Arne Rovick / TV 2

Hun mener undersøkelsen er viktig for å bevisstgjøre hele samfunnet på den demografiske endringen landet står overfor.

– Det betyr også at det ikke vil være nok hender. Derfor må vi tenke at vi skal greie oss selv. Målet er at vi skal bo lengst mulig hjemme, og det ønsker også folk. Da må vi bevisstgjøres at forventningsgapet som kanskje er der, det må minske, sier Halsen til TV 2.