Rekord: Eksporterte sjømat for 181,5 mrd.

Kina dro norsk sjømateksport til ny rekord i 2025. Samtidig gjør økte tollsatser USA til et stadig vanskeligere marked for norsk laks.

NORSK LAKS I KINA: Statsminister Jonas Gahr Støre ser på en pakke norsk laks under et besøk til Supermarkedkjeden Hema Fresh i Shanghai i 2024. Foto: Heiko Junge / NTB

Norge eksporterte 2,8 millioner tonn sjømat i 2025, til en verdi av 181,5 milliarder kroner. Det er en verdiøkning på fire prosent fra året før – en moderat vekst sammenlignet med årene etter pandemien.

– Økningen i 2025 er den andre på rad som knapt overstiger den generelle prisveksten i Norge, etter flere år med ekstraordinær vekst, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer, i pressemeldingen.

USA ble Norges nest største sjømatmarked i 2025, bak Polen. Den amerikanske utviklingen fikk seg en kraftig knekk utover året. Etter sterk vekst i første halvår, falt eksportverdigen i fjerde kvartal.

Bak ligger økte amerikanske tollsatser, svakere dollar og lavere etterspørsel.

– Toll gjør norsk sjømat mindre konkurransedyktig og skaper betydelig uro i markedet, sier Chramer.

Kina tok over som vekstmotor

Mens USA bremset, sto Kina for den klart største veksten i norsk sjømateksport i 2025. Eksportverdien økte med 2,9 milliarder kroner, til 12,3 milliarder kroner.

Særlig lakseeksporten skjøt fart. Verdien økte med nær 60 prosent, til 8,1 milliarder kroner, mens volumet nær doblet seg.

– Kina har hatt en helt unik vekst i laksekategorien. Importen fra alle lakseproduserende land økte med 48 prosent i 2025. At et allerede stort marked vokser så raskt, ser vi svært sjelden, sier Sigmund Bjørgo, Norges sjømatråds utsending til Kina, til E24.

Samtidig tok Norge betydelige markedsandeler.

– Markedsandelen økte fra rundt 30 prosent til 57 prosent i løpet av året. På det høyeste var vi over 70 prosent, sier Bjørgo.

Ifølge sjømatutsendingen er veksten ikke drevet av enkeltkampanjer eller midlertidige effekter, men av strukturelle endringer i hvordan kinesiske forbrukere kjøper og konsumerer mat.

– Dette er drevet av moderne dagligvare, netthandel, sosiale medier og leveringsapper. I dag kan du sitte hjemme i sofaen, bestille laks på mobilen og få den levert på døren på under 30 minutter.

I tillegg har det vokst frem tusenvis av små nabolagsbutikker som primært selger laks, enten over disk eller via digitale bestillinger. Samtidig er distribusjonen blitt langt bedre, også utenfor de største byene.

– Tilgjengeligheten av laks i Kina er blitt dramatisk forbedret.

Sigmund Bjørgo Sjømatutsending, Kina Foto: Norwegian Seafood Council

Ifølge Bjørgo er ikke 2025 et engangstilfelle.

– Veksten som har kommet, har kommet for å bli. Spørsmålet fremover er ikke om Kina kan absorbere disse volumene, men hvor raskt markedet vil vokse videre.

Kina viktigere i et mer urolig marked

Utviklingen har vært rask. På to år har Kina klatret fra åttende til trolig fjerde største laksemarked i verden.

– I løpet av de neste par årene er det fullt mulig at Kina blir verdens nest største laksemarked.

På lengre sikt kan Kina til og med utfordre USA.

– USA er i dag over tre ganger så stort som Kina, men på ti års sikt er det ikke utenkelig at Kina kan utfordre USA som verdens største laksemarked.

For norsk lakseeksport betyr utviklingen at Kina får en stadig viktigere strategisk rolle – særlig i en tid der handelspolitikken skaper større usikkerhet i USA.

– Med dagens tollsatser har norsk laks blitt mindre konkurransedyktig i USA. Det gjør Kina relativt sett mer attraktivt, sier Bjørgo.

Samtidig understreker han at Kina er et krevende marked.

– Kina er kanskje verdens mest konkurranseutsatte laksemarked. Norge kan tåle et visst prispremium, men blir prisforskjellen for stor, flytter volumene seg raskt.

Villfisk: Færre tonn, høyere priser

For villfisk var bildet motsatt. Volumene falt kraftig, mens prisene skjøt i været – særlig for torsk og makrell.

Det har gitt rekordverdier for flere arter, men samtidig skapt store utfordringer for norsk landindustri.

– Bedrifter som skal bearbeide fisk og skape arbeidsplasser langs kysten, møter en svært krevende økonomisk hverdag, sier Chramer.

Ingen drahjelp fra valutaen

De siste årene har en svak krone bidratt til å løfte eksportverdien. I 2025 var denne effekten i stor grad borte.

Kronen styrket seg mot dollaren og flere asiatiske valutaer, noe som svekket konkurransekraften i viktige markeder.

Havbruk sto for 73 prosent av eksportverdien i 2025. Laksevolumet økte med 13 prosent, men prisene falt som følge av høyere global produksjon.

Resultatet var rekordverdi for laks, men langt svakere prisutvikling enn tidligere år.