4 weeks ago
34
Hundrevis av barn står i fosterhjemskøer landet rundt. Nå krever Fosterhjemsforeningen tiltak fra politikerne.
Publisert 07.04.2025 14:38 Sist oppdatert 15 minutter siden
Køene for fosterhjem er lengre enn noen gang.
I februar sto 360 barn i kø i Norge i påvente av å få et fosterhjem, ifølge tall fra Budfir og Oslo kommune.
– Dette er barn som lever under omsorgssvikt. Det er barn som ikke har det bra og som trenger et trygt hjem nå.
Det sier generalsekretær Tone Granaas i Fosterhjemsforeningen.
Hun er frustrert over at det ikke finnes fosterhjem til alle som trenger det og mener politikerne har ansvaret for at mange kvier seg for fosterhjemsrollen.
Så mye som 65 prosent av dagens fosterforeldre sier de ikke kan, eller er usikre på om de kan, anbefale oppdraget til andre, ifølge Fosterhjemsundersøkelsen 2024.
– Dette går på liv og helse løs for disse barna. Det har vært kritisk lenge, men nå ser vi en dramatisk økning, sier Granaas.
Frem til nå har antall barn i fosterhjemskø holdt seg på rundt 200-250, ifølge generalsekretæren.
– Bare et menneske
Oslobaserte Hilde Nyman er en av dem som har opplevd hvordan det er å være fostermor.
For en del år siden tok hun og familien inn et fosterbarn på fem år. Nå er barnet over 18 og bor ikke lenger hos Nyman. Hun sier de fortsatt har kontakt i dag og at fosterbarnet fremdeles er en del av familien.
– Jeg syns det å kunne gjøre en forskjell i noens liv har vært kjempefint. Men det er også en veldig stor oppgave, sier Nyman.
Den tidligere fostermoren frykter mange ikke er helt forberedt på hva de går inn i når de melder seg som fosterhjem.
– Det er ikke bare-bare å være den viktigste personen i et fosterbarns liv. Det handler ikke om at barna er vanskelige, men det handler om at de trenger et kjempegodt tilbud og et solid hjelpeapparat, sier Nyman.
Mange av fosterbarna har opplevd vanskelige ting og har traumer de trenger å behandle, ifølge Nyman. Hun mener derfor det er ekstra viktig at fosterhjemmene de kommer til, er rustet til å møte dette.
– Det å være fosterhjem innebærer mer enn å bare ha en ledig plass rundt middagsbordet, sier Nyman
Selv har hun til tider følt seg utilstrekkelig.
– Jeg er jo bare er et vanlig menneske, en vanlig mor som gjør så godt jeg kan. Det har heldigvis som regel vært nok, sier Nyman.
Likevel tror hun mange fosterbarn hadde hatt godt av å være i et hjem der fosterforeldrene har enda større helsefaglig kompetanse.
– De fleste fosterforeldre tilbys kursing, men dette tilbudet kan variere fra kommune til kommune og fra bydel til bydel, sier Nyman som selv har gått på flere kurs.
– Jeg vet at mange fosterforeldre, i likhet med meg, har kjent på at vi har vært dårlig forberedt på den store oppgaven det er å være fosterhjem, sier Nyman.
Mange sliter økonomisk
Støttende og kompetansehevende tiltak for alle fosterforeldre, både før og under fosterhjemsoppdraget, er derfor det viktigste myndighetene bør sette av mer penger til, ifølge fostermoren.
Personlig strevde hun aldri med å dekke utgiftene til selve fosterhjemsoppdraget. Det er det likevel mange andre som gjør, ifølge generalsekretæren i Fosterhjemsforeningen.
Over 50 prosent av medlemmene deres sier fosterhjemsoppdraget går utover familiens økonomiske trygghet.
Mangel på forutsigbare rammer fra det offentlige, i tillegg til manglende rettigheter til å ivareta barnet, er noen av hovedgrunnene til at mange kvier seg for fosterhjemsrollen, ifølge Granaas.
– Man må sørge for at fosterforeldrene som har tatt på seg oppdraget får trygge, gode og forutsigbare rammer som skaper stabilitet for barna. Så lenge det offentlige ikke klarer dette på egen hånd, må man også bruke kapasitet og kompetanse hos de private, sier Granaas.
Fostermor Nyman er ikke i tvil om hva slags pengebruk hun mener er riktig:
– Man må investere i spesialiserte fosterhjem. Fosterhjemmet må ha enda mer kompetanse, helsefaglig kompetanse, slik at de klarer å møte behovene som disse barna har. Det vil hele samfunnet tjene på, sier Nyman.
Går ut over nattesøvnen
Venstre-politiker Grunde Almeland sier de høye fosterhjemskøene potensielt er livstruende for enkeltskjebnene dette handler om.
– Hvis barn ikke får den helt grunnleggende omsorgen de trenger, så får de en helt skjev start på livet. Og det er noe som i hvert fall holder meg våken om nettene, sier Almeland.
Partiet hans har tatt forbedring av fosterhjemssystemet inn i partiprogrammet sitt, med to nye forslag:
- Rekruttere flere fosterhjem, gi bedre støtte og økonomiske rammevilkår til fosterhjem og sørge for bedre ettervern til fosterbarn.
- Gi fosterforeldre partsrettigheter og slik at de kan høres i rettssaker om tilbakeføring. Rettighetene til besteforeldre og søsken må også forbedres i alle barnerettssaker.
Partiet mener helt konkret at støtte-utbetalingen til fosterforeldre bør økes.
– For samfunnet som helhet betyr dette at vi får en generasjon med barn som ikke har fått den støtten de trenger, og som potensielt vil ha behov for mye mer hjelp og støtte i voksen alder, sier Venstre-politikeren.
Almeland ber den nye barne- og familieministeren Lene Vågslid (Ap) komme på banen og varsle hastetiltak.
Lover bedring
Statssekretær i Barne- og familiedepartementet, Kjetil Skeide Edvardsen, (Ap) sier antallet barn i fosterhjemskø er urovekkende, og at de er nødt til å gjøre noe med det. Men:
– Slik vi ser det, mottar barn som venter på fosterhjem forsvarlige tilbud, selv om situasjonen med voksende kø er urovekkende, og tjenestene er under et voldsomt press, sier Edvardsen.
Han mener det er mange grunner til at man ikke finner egnede fosterhjem til barna, og at departementet trenger å vite enda mer om årsakene.
– Vi har bedt direktoratet skaffe et godt faktagrunnlag, slik at vi er trygge på hva som er riktige tiltak for å få tallet betraktelig ned, sier statssekretæren.
På spørsmål om de kommer til å gjøre noen strakstiltak, svarer Edvardsen at de er på saken, og at departementet allerede på fredag la frem et forslag til kvalitetsløft for barnevernet med elementer om fosterhjemstjenesten.
«Regjeringen vil gi økt beslutningsmyndighet til fosterforeldre, mer forutsigbare økonomiske rammer, klagerett ved flytting for både barn og fosterforeldre, og muligheten for varig fosterhjem for barn som ikke kan flytte tilbake til foreldrene», heter det i forslaget.
– Vil det skje noe før valget?
– Ja, vi er allerede i gang med en rekke tiltak. I inneværende år er budsjettene styrket med nesten 120 millioner kroner. Og for barne- og familieministeren er fosterhjemstjenesten og barnevernet det øverste på prioriteringslisten, sier Edvardsen.
Mener det må skje nå
Selv om hun synes det er leit at mange barn nå står i kø, så skjønner fostermor Nyman at det er sånn.
– Det er helt naturlig når ikke det satses mer på fosterhjemsordningen fra myndighetene, sier Nyman.
– Regjeringen må ta grep. Alle disse barna som bare vil være som alle andre, som har lyst til å passe inn, og som trenger en ny familie. Det er kjempeviktig at det tråkkes på gasspedalen nå, sier Nyman.
English (US)