Rekordlav oppslutning om monarkiet – men kongen er super­populær

– Sett fra Slottets side, er det klart at dette er urovekkende. Det er en dramatisk nedgang, fordi fallet er så stort i løpet av kort tid, sier sier Harald Stanghelle, forfatter og kommentator i Aftenposten.

Oppslutningen om monarkiet er nærmest i fritt fall.

I en fersk meningsmåling som Norstat har gjort for NRK, svarer 60 prosent av de støtter monarkiet.

Det er en bratt nedgang på kort tid:

For en måned siden var støtten på 70 prosent, mens den hadde falt til 66 prosent for et par uker siden.

Nå har den altså rast videre ned til 60 prosent.

Samtidig sier langt flere at de ønsker en annen styreform.

Målingen er gjennomført denne uken, i perioden 17.–19. februar, med 1009 respondenter. Feilmarginen er på +/- 3 prosentpoeng.

– Gult kort

– Det er ikke overraskende ut fra nyhetsbildet. Likevel: Et fall til 60 prosent er dramatisk, men det er ikke dommedag, sier VG-kommentator Yngve Kvistad til NRK.

Han mener det er alvorlig at støtten til monarkiet har falt så mye som ti prosentpoeng på én måned, men peker på at det fortsatt er et klart flertall som ønsker monarki.

– Det er bunnsolid, men dette er gult kort, sier Kvistad om målingen.

– Tydelig forklaring

Nedgangen fra forrige måling er signifikant, og oppslutningen nå er den laveste Norstat har målt for NRK noen gang.

Forrige bunnotering var i september 2024, da oppslutningen om monarkiet var på 62 prosent. Det var kort tid etter prinsessebryllupet i Geiranger, og en måned etter at Marius Borg Høiby var blitt pågrepet.

– Kongehuset har ingen grunn til å være fornøyd med en oppslutning på 60 prosent nå, sier Stanghelle.

– Samtidig er forklaringen så tydelig: Det er helt klart at det folk reagerer på, er skandalen og avsløringene rundt kronprinsesse Mette-Marits tette bånd til Epstein. Her ligger det også en misnøye med hvordan dette er blitt og blir håndtert av kongefamilien og av Slottet.

Stanghelle legger til:

– Det er ikke en generell misnøye med måten kongen utfører sin kongsgjerning på. Det ser vi når man bryter det ned på enkeltpersoner.

Kong Harald får «toppkarakter»

For samtidig som støtten til monarkiet som styreform stuper, gir folket kong Harald nærmest toppkarakter og mener han er en svært god representant for familien.

Det viser den ferske meningsmålingen.

På en skala fra 1 til 10, der 1 er dårligst, gir folket ham en «karakter» på 9,2 i snitt.

Også dronning Sonja får gode skussmål fra folket, med et snitt på 8,6.

Kongeparet har ligget stabilt høyt på samme nivå også ved tidligere målinger.

Kronprins Haakon får noe lavere «karakter» nå enn forrige gang spørsmålet ble stilt for halvannet år siden – 7,9 nå mot 8,8 da.

Mens kronprinsesse Mette-Marits «karakter» er halvert, fra 7,4 til 3,7.

– Kongens posisjon står fjellstøtt i det norske folket. Det får være oppmuntringen han tar med seg inn i 89-årsdagen, sier Stanghelle.

– Det er fortsatt en sterk støtte til monarkiet, og en sterk kjærlighet til kongeparet, men en gryende usikkerhet rundt dem som skal ta dette videre, sier Kvistad.

Kongen jobber mer

Det har stormet rundt kongehuset og kongefamilien.

I fjor høst vakte den omstridte Netflix-dokumentaren om og med prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett, sterke reaksjoner.

Den siste tiden har overskriftene vært preget av kronprinsesse Mette-Marits kontakt med overgrepsdømte Jeffrey Epstein, samt rettssaken mot Marius Borg Høiby.

Kong Harald sa til NRKs «Året med kongefamilien» at rettssaken ikke vil påvirke arbeidet til kongehuset.

– Vi forsøker å gjøre som vi ville gjort uansett. «Business as usual», er det ikke det det heter, sa kongen.

Det har vært kongehusets løsning også i krevende tider.

Til sammen gjennomførte kong Harald 233 offisielle oppdrag i fjor. Det viser NRKs gjennomgang av kongens offisielle kalender.

Året før, i 2024, hadde han 193 offisielle oppdrag, ifølge tall fra Slottet.

Det vil si at kongen økte sitt offisielle arbeid og hadde 40 flere offisielle oppdrag i fjor enn året før.

Det til tross for at Slottet varslet at kongen måtte trappe ned, etter at han ble alvorlig syk på ferie i Malaysia i 2024. Slottet opplyste da også at det ville bli praktiske tilrettelegginger i gjennomføringen av kongens offisielle arbeid.

– At kongen jobber mer, sier noe om hans vilje og evne til å virkelig være konge, sier Stanghelle.

– Han driver ikke på med noen aktiv nedtrapping. Han er 89 år og har et økende program.

Kong Harald kjempet seg i land på Bjørnøya i fjor sommer, ett av flere oppdrag han gjennomførte rundt i landet i fjor:

Reiste mer rundt i landet

Ikke bare jobbet kongen mer i fjor, han var også mer synlig og reiste langt mer rundt i landet enn året før:

• 67 av fjorårets offisielle oppdrag ble gjennomført utenfor Slottet, mot 34 året før.
• Av dem igjen var hele 35 oppdrag utenfor Oslo, mot bare sju året før.
• Kongeparet hadde også ett offisielt oppdrag utenlands i fjor. De deltok på markeringen av frigjøringsjubileet i Sjømannskirken i London i november. Det var deres første offisielle reise utenlands siden 2023.
• Det offisielle arbeidet i fjor var fordelt på 111 ulike datoer i 2025. I snitt utførte dermed kongen offisielt arbeid nesten hver tredje dag gjennom hele året.

Det ser ikke ut til at kongen har planer om å senke tempoet i år heller: Hittil i år har han gjennomført enda flere oppdrag enn på samme tid i fjor.

Blant annet var kong Harald, sammen med dronning Sonja, for et par uker siden på plass på tribunen under OL i Italia for å heie frem de norske skøyteløperne.

I en alder av da snart 89 år, var det første gang kongeparet var på OL-tribunen siden 2014.

– Jeg tror det er veldig viktig, og det sier litt om hans pliktfølelse, og at han er en aktiv konge. Det reflekterer selvfølgelig også at det er relativt få nå i kongehuset som reiser rundt, så de må stå på, de som er der, sier Stanghelle.

Det blir ingen endring på den norske styreformen med det første. I begynnelsen av denne måneden stemte et klart flertall Stortinget for å beholde monarkiet som styreform.

– Det er et lite paradoks at denne målingen kommer i en periode der det norske Stortinget gjennom avstemningen har vist en overveldende tillit og oppslutning om den styreformen som vi har. Det er det lange løpet, sier Stanghelle.

– Meningsmålinger er det korte løpet og et øyeblikksbilde, men det som skjedde i Stortinget for et par uker siden, er det lange perspektivet.

Kongehuset ønsker ikke å kommentere denne saken.

– Vi pleier ikke å kommentere meningsmålinger, sier kommunikasjonssjef Guri Varpe ved Slottet.