Rekordmange påkjørte dyr: Samarbeidet fungerer ikke

Påkjørte dyr lider ofte en pinefull død. En fersk rapport foreslår et nytt nasjonalt varslingssystem.

En revunge kom seg aldri levende over veien. Foto: Stein Bjørge

Reaksjonene har vært mange etter at Aftenposten skrev om rekordhøyt antall dyrepåkjørsler.

Aldri tidligere er flere viltdyr blitt skadet eller drept langs norske veier og jernbane. Mørketallene er skyhøye, og titusenvis av viltdyr dør hver måned, ifølge eksperter.

Årsakene er flere:

• Bilene kjører fortere, og antallet veier øker.
• Infrastrukturen er ikke tilpasset dyrenes behov.
• Barrierer som skal hindre dyr i å komme ut i veien eller togspor, er mangelfulle. I dag finnes ikke noe kart over barrierer.
• Samarbeidet mellom politi og jegere fungerer ikke godt nok.

I rapporten «Bedre system for varsling og håndtering av dyrepåkjørsler» peker politiet og jegere på dårlig kommunikasjon og ineffektive rutiner.

For i dag er det politiet som tar imot anropene om dyrepåkjørsler. Men fra politiet mottar varslene til de får tak i jegere i fallviltgrupper som kan avlive skadede eller døende dyr, går ofte avgjørende tid tapt.

Og mens tiden går, lider dyr med det som ofte er dødelige skader.

Behovet for fallviltjegere er stort. Her noen under opplæring i Siljan i Telemark. Deres oppgave er å spore dyr som er påkjørt i trafikken. Foto: Ingeborg Miriam Aagesen / Aftenposten

Avlaster politiet og reduserer forsinkelser

– En nasjonal vaktsentral som både håndterer varsler og koordinerer innsats, kan være en god løsning, sier Aina Winsvold.

I tre år har forskeren i Ruralis undersøkt hvordan dyrepåkjørsler håndteres.

Forslaget til et nytt varslingssystem går ut på at bilførere skal kunne varsle direkte til en nasjonal vaktsentral. Ved hjelp av et eget nummer for dyrepåkjørsler, Hjelp 113-appen og politiets nummer 02800 skal alt skje raskere.

– Med nøyaktige koordinater og oppdaterte vaktlister kan operatøren kontakte nærmeste fallviltjeger, beitelag eller veterinær uten forsinkelser, sier Winsvold.

Forslaget skal også spare ressurser for kommunene og avlaste politiets operasjonssentral og andre nødetater som brann og helse.

Aina Winsvold, forsker, har jobbet tre år med dyrepåkjørsler. Foto: Privat

Kaster bort unødvendig tid

Politiet opplever i dag at vaktlistene til fallviltgruppene ofte ikke er oppdaterte. Mye tid går med til å ringe rundt for å finne kvalifiserte jegere.

Det er ikke uvanlig at politiet må ringe opptil seks-syv ulike jegere for å finne en som er på vakt.

– Vi har spurt oss om det vil være best for samfunnet vårt at noen andre tar denne oppgaven og behandler varslingene på en god måte, skriver Gunn Marit Lockert, seksjonssjef i Innlandet politidistrikt, til Aftenposten.

Lockert svarer kun på vegne av politiet i Innlandet, men i den ferske rapporten er ansatte i Politidirektoratet og operasjonssentraler også intervjuet. Der fortelles det at varslinger av påkjørte dyr presser betydelig på allerede overbelastede politiressurser. Dyrevelferd, trafikksikkerhet, politiets primæroppgaver og egen helse blir skadelidende i «telefonstormen».

En operatør i politiet sier i rapporten:

– Det kan være to branner, væpnet oppdrag, og så ringer noen inn om en påkjørt elg eller katt.

Å kollidere med et dyr kan være en sjokkartet opplevelse for bilistene. Denne rådyrkillingen ble kun tre måneder gammel. Foto: Ingeborg Miriam Aagesen

Livsfarlige søk langs veien

Jegerne er også misfornøyde. Ofte er skadetstedet ikke eksakt oppgitt fra politiet. Mye tid går med til å lete etter skadestedet. Jegerne må da kjøre eller vandre langs veier med hund og utstyr, noe som kan være direkte livsfarlig.

– Veldig mange bilister tar ikke hensyn, sier Øyvind Juliussen, erfaren ettersøksjeger.

– Det kan være blinking og tuting fordi vi går på hvitstripa (varsellinje). Aller helst går vi i grøfta, sier Juliussen til Aftenposten.

Ettersøksjegeren sier de har ett mål for øyet:

– Å gjøre så godt vi kan for å finne de påkjørte dyrene så fort som mulig.

For at en ny varslingssentral skal bli realitet, må en offentlig myndighet ta lederrollen. Videre må et departement eller direktorat stå ansvarlig for videre søknader, heter det i rapporten.