Rekordtidlig vår i Nord-Norge – har kommet like langt som Sørlandet

Mars ble rekordvarm over hele landet.

111 stasjoner satt rekord, ifølge Meteorologisk institutt.

– Det er ganske fint her. Helt riktig å bare kose seg og drikke øl.

Det sier Remi Lauland Sivertsen som sammen med kompisgjengen tok en utepils for å nyte den tidlige våren i Brønnøysund.

Det er altså ikke bare vestlendinger og trøndere kan nyte en tidlig vår i år.

Utepils i april er nemlig ikke vanlig kost i Nord-Norge. Men i år har vårtegnene kommet rekordtidlig.

Nord har tatt igjen våren i sør

– Vi har mye tidligere vår enn det som er vanlig mange plasser i Nord-Norge. Særlig i kystområdene, men også inne i fjellområdene er det mer våraktig enn det pleier å være.

Det sier forsker Paul Eric Aspholm fra Nibio som forsker på fenologi, altså vitenskapen om vårfenomener.

Våren har nemlig kommet omtrent like langt i lavlandet i nord som i sør.

– Det er også tidligere vår i sør i år, men med enkelte tilbakeslag. Det kan vi nok vente i nord også i løpet av de neste ukene.

Aspholm sitter i Passvik i Finnmark og kan melde at våren der har kommet omtrent fem uker tidligere i år.

Ringduer og gråtrost har allerede kommet til Passvik. Vanligvis kommer de mellom 5. og 10. mai.

Rødsildra pleier å blomstre på samme tidspunkt, men står allerede i blomst i store deler av Nord-Norge, ifølge forskeren.

Merkes best i nord

– Vinteren krymper og sommeren utvider seg. Derfor kommer våren tidligere.

Det sier Hans Olav Hygen, klimatolog ved Meteorologisk institutt.

På Skrova fyr i Nordland er det ifølge Meteorologisk institutt ikke lenger vinter. Det samme gjelder mesteparten av Sørlandet.

Denne vinteren kom bare 50 til 70 prosent av den snøen som vanligvis komme i lavlandet, ifølge NVE.

Men den tidlige våren merkes mest i nord.

– Noe handler om at isen i nord trekker seg tilbake. Der det før var mye kald luft er det stadig mer åpent hav. Det kan være over 30 grader varmere enn isen, sier Hygen.

Dramatisk for dyr og planter

Men den tidlige våren har konsekvenser for mer en vårglade mennesker.

– Dette er ganske dramatisk. Hvis deler av naturen endrer seg og resten ikke henger med blir det problematisk.

Det sier Siri Lie Olsen fra NMBU, som forsker på arter som vanligvis befinner seg i sør, men som flytter seg nordover.

På lang sikt blir nemlig hele økosystemet i Nord-Norge endret av tidligere vårer og lengre sommere.

Det blir mer busker og trær i Arktis og i fjellene. Det påvirker også planter og dyr.

Reinsdyrene kan få problemer med å finne lav om vinteren om det blir mer skog og spesialiserte arktiske arter får mindre plass.

Meteorologisk institutt kunne allerede i mars melde at våren kommer tidligere.

Noen steder, som på nevnte Skrova fyr, kommer våren hele 18 dager tidligere enn før.

Men også på Jan Mayen, på Svalbard, kommer våren 12 dager før, melder instituttet. Der kan man nå merke 11. mai som vårdag, mot 23. mai som var første vårdag frem til 1990.

Kan påvirke multesesongen

Men tidlig vår kan også få konsekvenser på kort sikt.

– Et eksempel er om fuglene kommer tidligere, men at insektene de
lever av, ikke er der, sier Olsen.

Det kan også bli risikabelt for plantene om det plutselig blir en frostnatt.

– Det varierer veldig mellom artene om de avventer og ser om våren virkelig kommer eller ikke, sier biologen.

Ifølge Aspholm i Nibio kan den tidlige våren også påvirke bærsesongen.

– Hvis det er for lite innsikter får man vindbestøvede multer. De har ofte bare ett eller to øyne eller frø.

Det kan også påvirke jakthøsten hvis blåbærene ikke blomstrer på samme tid som storfuglkyllingene klekker.

Den tidlige våren er et hett tema i verdens forskingsmiljø. Det skjer nemlig ikke bare i Norge, men i hele Nord-Europa.

– Når det blir varmt forsvinner på sikt tundra og permafrost. Da slippes det ut mer klimagasser. Det er et vippepunkt for verdens klima, sier Olsen fra NMBU.

– Er tidlig vår da egentlig en gledesnyhet?

– Vi kan være glade for det, men vi bør kanskje være litt bekymret også, mener Olsen.