Rektor: – Bør få et mer verdig tilbud

– Det er en helt klar økning av den type utfordringer. Og det er en økning i elever som går på nærskolen, som burde ha fått et annet tilbud, sier Gjermund Jørgensen.

Han har vært rektor i Oslo-skolen i over 20 år. De siste årene har arbeidsplassen hans vært Uranienborg skole, sentralt i hovedstaden.

Samtidig som Jørgensen opplever at skolen er blitt flinkere til å se hver enkelt elev, og utfordre de der de står, har han også sett en negativ utvikling innen vold- og trusselhendelser.

Flere meldinger om vold

Antall innmeldte voldshendelser i Oslo-skolen økte kraftig i fjor. Tall fra Utdanningsetaten viser at det ble meldt inn 7835 hendelser i 2024.

Hendelser i grunnskoler og spesialskoler utgjør nesten hele antallet. 57 prosent av de innmeldte avvikene skjedde i grunnskolen.

Avvikene handler blant annet om utagerende atferd, vold og trusler.

En del av forklaringen bak det høye tallet er trolig et nytt avvikssystem. Da det ble lansert i fjor høst, skulle det bli enklere for lærere å melde fra om hendelser i skolen.

En annen undersøkelse om temaet gir et lignende bilde.

MER VOLD: Flere undersøkelser viser at det kan ha blitt mer vold og trusler i skolen. Arkivbilde: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

I en undersøkelse fra 2024 om lærerne sitt arbeidsmiljø, som ble utført av Utdanningsforbundet, kom det frem at 72 prosent av grunnskolelærerne hadde opplevd trusler eller trakassering det siste året. Det var en økning fra 33 prosent i 2018.

Jørgensen snakket først om tematikken i podkasten «Gjør det snakkbart».

– Utagerer i frustrasjon

Rektoren på Uranienborg skole mener at flere av elevene som i dag går på sin nærskole, hadde fått et bedre tilbud på en spesialskole eller i en spesialklasse.

Nærskoleprinsippet er en ordning som innebærer at grunnskoleelever skal gå på skolen som ligger nærmest der de bor.

– Det er de yngste elevene som vi ser at utøver det. Altså elever som har diagnoser innen autismespekteret, ofte med tilleggsdiagnoser, sier Jørgensen.

Inntrykket hans er at de samme utfordringene gjelder på flere skoler i hovedstaden. 

– I hovedsak ser vi elever som ikke regulerer sinne. Som utagerer i frustrasjon når det skjer ting som utløser en eller annen emosjonell reaksjon, sier rektoren.

– Det kan være å rasere klasserom, kaste pulter, stoler eller andre ting rundt seg, å løpe og rømme rett ut i veien, eller det kan være med slag og spark mot andre elever eller mot ansatte, utdyper han.

ØKNING: Det ble meldt inn flere voldshendelser i Oslo-skolen i 2024. – Det er en helt klar økning i den type utfordringer, sier rektoren. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

– Stor belastning

Marianne Melby, hovedverneombud i Utdanningsetaten i Oslo, mener at statistikken over innmeldte voldshendelser viser et arbeidsmiljøproblem.

Ifølge Melby er et problem som mange ansatte i skolen opplever, at de ikke har ressursene som trengs for å ta hånd om elevene med de største behovene.

– Når du er i kontakt med mennesker og ikke får gjort den jobben som du føler du burde gjøre, så sliter det på folk. Og hvis du får utagering og blir stående i det veldig lenge, så er det en stor belastning som går utover arbeidsmiljøet, sier Melby.

– Uttrykk for noe hos eleven

– Tallet forteller at det, hver dag, skjer uønskede hendelser i Oslo-skolen. Men det forteller også at vi har fått et avvikssystem som er mye bedre enn det som var tidligere, sier fylkesleder i Utdanningsforbundet i Oslo, Marianne Lange Krogh.

Samtidig viser tallene at man snakker om vold og trusler mot lærere på en annen måte enn før, og at det ikke lenger regnes som noe privat, mener Krogh.

– Dette er et uttrykk for noe hos eleven som den ikke klarer å uttrykke med språk, så det er nødt til å settes inn ressurser for dem. For den enkelte lærer er det voldsomt emosjonelt belastende å stå i sånne situasjoner.

TRENGER RESSURSER: Fylkeslederen i Utdanningsforbundet i Oslo er tydelig på at det trengs ressurser til å ta vare på de mest sårbare elevene. Bildet er fra en tidligere anledning. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

– Hvilke grep bør gjøres for å få ned antallet hendelser?

– De viktigste grepene er å ikke øke klassestørrelsene og sette inn ressurser i skolen for å forebygge, avlaste og hjelpe elevene som virkelig trenger det, mener Krogh.

Hun viser til skolebehovsplanen i Oslo, der kutt i skolene og flere elever i hver klasse har vært tema.

– Vi vet at det som skjæres ned på er laget rundt eleven og læreren, som er assistenter og miljøarbeidere. Ressursene spiller inn, for vi har færre personer som blir satt inn i klasser eller trinn som man ser trenger noe ekstra, sier Krogh.

Økte antall spesialplasser

Antall plasser i spesialskoler og spesialgrupper i Oslo har økt jevnt og trutt de siste årene. Skoleåret 2025-26 vil det være 993 plasser.

I mai ble det kjent at byrådet i Oslo oppretter 25 nye plasser på spesialskoler og spesialgrupper, ifølge Utdanningsnytt.

Tall TV 2 har fått fra Utdanningsetaten, viser likevel at det fremdeles er mange som får avslag.

De siste årene har antall søkere til spesialskoler og spesialgrupper økt i Oslo. Antall avslag har økt enda mer.

For skoleåret 2025/26 fikk 274 av 540 søkere avslag på plass i spesialgruppe eller spesialskole.

TV 2 har etterspurt den samme oversikten i de fire største byene i Norge.

I Stavanger og Trondheim har antall søkere og avslag ligget på omtrent samme nivå de siste årene. TV 2 har ikke fått tall fra Bergen kommune.

– Ikke nok

Jørgensen mener at det burde blitt opprettet flere nye spesialplasser enn 25.

– Behovet er nok betydelig større enn de plassene. Jeg tenker at det ikke er i nærheten av nok i forhold til det som faktisk trengs, sier han.

Nærskolene har blitt flinkere enn før til å tilrettelegge, ivareta og inkludere elever med ekstra behov, mener Jørgensen.

– Så når vi går til det skrittet og anbefaler å søke en spesialskoleplass, så er det over den terskelen for hva vi har mulighet til å tilrettelegge for på en nærskole, sier Jørgensen.

– Dette er jo foreldre som er slitne, har stått i mye, hatt det tøft og har det tøft. Og jeg synes rett og slett ikke at vi som samfunn bør møte noen av de aller svakeste på den måten.

– De bør få et mer verdig tilbud, rett og slett, sier Jørgensen.

STORT BEHOV: Jørgensen mener behovet for spesialplasser er større enn tilbudet. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

– Hva hvis lærerne på skolen hadde fått kompetansen som trengs?

– Hvis man skal ha det på alle nærskolene rundt i hele byen, så sier det seg selv at det er helt umulig å få tak i. For den kompetansen er ikke veldig lett å få tak i, sier Jørgensen.

– Og så er det jo sånn at det går i perioder hvor mange av disse elevene som kommer til oss. Det vil si at vi kanskje må ansette noen fast og ha den kompetansen værende her uten at vi har elever. Sånn sett så er dette veldig vanskelig å få til på hver enkelt skole, legger han til.

Skal opprette flere plasser

Byråd for utdanning i Oslo kommune, Julie Remen Midtgarden (H), sier i en epost til TV 2 at byrådet har gjort flere grep for å tilrettelegge for elever med spesielle behov.

– Byrådet har etablert flere skoleplasser for barn med spesielle behov, og det skal vi også gjøre i årene fremover, sier Midtgarden.

FLERE PLASSER: Byråd Julie Remen Midtgarden (H) sier at kommunen vil opprette flere skoleplasser for elever med spesielle behov de neste årene. Bildet er fra en tidligere anledning. Foto: Magnus Nøkland/ TV 2

En av grunnene til at byrådet har bedt Utdanningsetaten om å vurdere endringer i skolestrukturen er for å frigjøre plass til elever med ekstra behov, sier hun.

– Vi tredobler antallet plasser i alternative opplæringsarenaer, vi har økt antallet plasser i OT-Ulven, som er et spesialtilbud for vgs-elever som står i fare for å havne utenfor samfunnet. Til høsten starter vi med dette også på ungdomsskolenivå, sier Midtgarden.

– Samtidig må ordinære skoler bli bedre rustet til å tilrettelegge for elever med ulike behov. Skolen skal ha plass til alle, legger hun til.