Relevante annonser finansierer uavhengig, lokal journalistikk

BREV TIL LESERNE: I 133 år har lokale annonser vært en vesentlig del av Aftenbladets innhold. De bidrar til å finansiere uavhengig, lokal journalistikk.

Kjersti Sortland, sjefredaktør og administrerende direktør i Stavanger Aftenblad Foto: Fredrik Refvem

At en kjent artist selger billetter for å opptre her i byen, at den lokale sportsbutikken i Sandnes har salg på alle ski etter påske eller at spesialistbutikken i Stavanger sentrum er klar med pinnekjøttet, har vært kommersielle budskap som mange lesere har funnet interessant og relevant i over hundre år.

Annonseinntekter bidrar fortsatt til å finansiere Aftenbladets journalistikk fra et stort antall kommuner i vår region. Dette utgjør rundt en tredjedel av våre inntekter.

I vår tid må Aftenbladet innhente leserens aksept til å samle data for å kunne levere relevante annonser. Slik er det norske og europeiske regelverket.

Sterk konkurranse

Aftenbladet og andre aviser møter sterk konkurranse om norske annonsekroner: Halvparten av alle norske kroner brukt på markedsføring går i dag til amerikanske og kinesiske selskaper som ikke følger norske regler, ikke betaler skatt i Norge og selvsagt ikke finansierer uavhengig journalistikk i Rogaland.

Jeg forstår at e-posten til våre lesere denne uka om å ta et aktivt annonsevalg skaper engasjement, usikkerhet eller irritasjon hos noen.

Merk at dersom en leser godtar at Aftenbladet får bruke data til å målrette kommersielle budskap, blir alt som før – med ingen ekstra kostnad. Men det tilbys et alternativ.

Følger regelverket

Jeg vil presisere at dette ikke handler om at Aftenbladet «sprer dataene dine til hvem som helst». Det er fortsatt strenge regler (GDPR) for hvordan data kan brukes og deles, og disse følges. Data brukes til å tilpasse annonser innenfor aviseier Schibsted sine plattformer og godkjente annonsepartnere – ikke til fri distribusjon. Vår eier Schibsted er en mediestiftelse, med drift av frie medier som eneste formål, og ikke et børsnotert konsern.

Endringen handler i praksis om et valg:

• Enten samtykker du til bruk av data for mer relevante annonser
• Eller så kan du velge å ikke samtykke, og da betale et tillegg for en annonseopplevelse uten personalisering

Dette er en modell flere mediehus i Europa nå innfører som følge av strengere krav til samtykke i europeiske land. Avisen The Guardian i London ber eksempelvis sine lesere gjøre samme valg, og begrunner: «Uavhengig journalistikk behøver din støtte».

Frivillig ordning

Datatilsynet har vært tydelig på at samtykke må være reelt, frivillig og informert. Denne modellen er et forsøk på å etterleve dette. Forbrukertilsynet har fokus på at valgene må være tydelige og ikke villedende – derav en grundig redegjørelse til abonnentene i egen mail denne uken.

Aftenbladet står i dag fortsatt i en treårig nedbemanning av redaksjonen, som direkte følge av tapte annonseinntekter til amerikanske selskaper spesielt. Mitt håp er at lesere flest skal se verdien både av journalist-årsverk som kan overvåke hva som skjer i Rogaland, samt å bli eksponert for relevant reklame også fra lokale tilbydere.