Rema 1000 sitt datogrep skaper reaksjoner: – Det er ikke bra nok

De aller fleste av oss tar en kikk nedi datodisken når vi er på butikken.

Her finner man varer som går ut snart, eller samme dag, til nedsatt pris. Er man tidlig ute, og heldig, kan man spare mange kroner på dagens middag.

Men ville du kjøpt en dyr vare til 30 prosent avslag som går ut på dato samme dag?

Nei, mener Maria Sørflaten, som mener det bør være minst halv pris på datovarer.

– Nei, jeg syns det bør i hvert fall være 50 prosent. Ellers blir det matsvinn, og det koster uansett. Nei, det er ikke bra nok.

Feiler allerede på matsvinnkrav

Varen det reageres på er en biff og en pakke egg på Rema 1000 på Hunstad i Bodø.

Begge varene går ut på dato samme dag, men er kun satt ned med 30 prosent.

Flere folk på gata i Bodø mener at de minst burde vært solgt til halv pris.

Miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender, har vært delaktig i prosessen med en ny matsvinnlov som etter planen skal tre i kraft i løpet av 2026.

Politisk rådgiver Embla Husby Jørgensen mener at signalet Rema 1000 sender, er et steg i feil retning.

– Vi skal halvere matsvinnet innen 2030, og ligger allerede bak skjema. Da krever det at alle deler av matbransjen gjør sitt. Rødt kjøtt er en av varene med høyest klimaavtrykk, spesielt det som importeres fra utlandet. Da er det ekstra viktig at dette faktisk blir spist.

– Så 30 prosent avslag på denne varen er ikke bra nok, mener dere?

– Når det har siste forbruksdag samme dag, så monner det ikke veldig mye. Her burde Rema så absolutt gått lenger, og på slike varer bør man ha krav på en viss rabatt.

Spesielt siden varen har siste forbruksdag, og ikke best før-merking, gjør at den bør prises lavere for å gi folk et insentiv til å kjøpe, mener Jørgensen.

– Det er en stor utgift å ta impulsivt, og det stiller krav til at man kan være fleksibel. Vi vet at mange forbrukere har en travel hverdag, og da bør man ta i bruk sterkere virkemidler.

Forbruker-influenser: – For dårlig!

Og det er ikke bare prosenten som bekymrer, men også at varen først kommer i datodisken når den er på siste frist for spising.

– Generelt syns vi bransjen er for dårlig til å gjøre dette på en forutsigbar måte. Utsetter man prisingen, er vi redd for at svinnet bare skyves vekk på oss forbrukere, i stedet for at den blir spist, avslutter Jørgensen.

Kornelia Minsaas har over tid bygget seg opp en stor følgeskare på sosiale medier, der hun snakker om og tester ut tips for å spare penger.

Blant annet er det mye snakk om pruting i butikk og kjøp av datovarer. Hun er ikke fornøyd med Remas grep i dette tilfellet.

– Det er for dårlig. Produktet må spises, stekes eller fryses samme dag, hvis ikke kan det være farlig å spise. Da bør forbruker belønnes med god rabatt for å redde maten.

Minsaas sier at hun syns datodiskene i butikkene varierer for mye, og at hun ønsker seg muligheten til å prute på varer som åpenbart burde blitt solgt billigere.

– Kiwi, Coop Extra og Rema, hvem har best system for matredding?

– Kiwi har kudos for fast god rabatt. Det er mer forutsigbart for matreddere som handler for å unngå svinn. Coop får en high five for best rabatt. Men variasjonene mellom butikkene er store – derfor bør systemet være mer fleksibelt, slik at ansatte kan prise ned ut fra skjønn, og kunder motiveres til å redde svinn.

Minsaas har laget en liste med tips for å finne datodisk-gull:

Kan variere fra 20 til 70 prosent

NRK har stilt Rema 1000 flere spørsmål på e-post, de kan du lese her:

Svaret fra regiondirektøren i Nord-Norge, Thomas Brede Johansen, kan du lese i sin helhet her:

– Rema 1000 har jobbet med å redusere matsvinn siden etableringen, og siden 2015 har vi redusert matsvinn i egen drift med 40 prosent. Dette handler i praksis om gode bestillings- og rulleringsrutiner i butikk, kontinuerlig forbedring av bestillingssystemene, systematisk nedprising av varer med kort holdbarhet og donasjon av overskuddsmat. Vi var også med på å etablere Matsentralen, og i 2024 bidro vi gjennom dette samarbeidet til rundt 2 millioner måltider. Samme år ble 23,5 millioner varer reddet gjennom nedprising i våre butikker.

De legger også til at prisnedsetting på varer varierer fra 20 til 70 prosent, og vurderes av den enkelte kjøpmann, ut ifra lokale forhold, etterspørsel og beholdning.

Forbrukerrådet: – Kunne strukket seg lenger

Og nettopp det er Forbrukerrådet enig i. Aysha Grönberg, fagansvarlig for mat i Forbrukerrådet, sier at prisen burde både vært lavere og satt ned tidligere.

– Butikken burde sette ned prisen tidligere. Så vet vi også at pris har veldig mye å si for hva vi velger å kjøpe i butikk. Det vet de veldig godt. Her ville jeg sagt at Rema fint kunne ha strukket seg lenger.

Hun sier at hvis kjøttstykket blir liggende og ikke blir solgt fordi det er for dyrt, bidrar det til mer matsvinn.

– Så hvis 30 prosent er et sted hvor forbruker ikke tenker at det er verdt det, vil jo det være en feilprising. Hele poenget med nedprisingen må jo være at det faktisk har en effekt.

Kiwi: – 50 prosent på alt

Kristine Aakvaag Arvin, kommunikasjonssjef i Kiwi, sier at dagligvarekjeden hadde som mål å halvere matsvinnet sitt allerede i 2025, og at de nådde 65 prosent nedgang.

Det neste målet deres er på 85 prosent innen 2030.

– Hva er maks og minimum prosent som varer har i Kiwi sin datodisk?

– Vi har fast 50 prosent på alt av fersk- og tørrvarer, samt gårsdagens brød- og bakervarer. Frukt og grønt som begynner å bli litt slappe, men fortsatt er gode, selger vi til 9 kroner kiloen. Vi forsøker å prise ned i god nok tid, for å få solgt varene og få minst mulig matsvinn.

Her kan du lese hele svaret til Kiwi:

Coop svarer via senior kommunikasjonsrådgiver, Knut Lutnæs, at de har to løsninger som de mener fungerer bra for å motvirke matsvinn.

– «Matredder’n 40 %» som brukes på alle varer fram til utløpsdato og «Best før – 70 %»–som brukes for nedprising av varer etter best før-dato.

Den siste kategorien ble lansert for to år siden, og Lutnæs sier at de ser på det som et godt verktøy for å redusere matsvinn og for å øke bevisstheten rundt holdbarhet.

– Er det «lov» å» prute på prisen for kundene i butikken hvis de har gode argumenter, eller er prisene satt sentralt?

– Nedprisede varer er populært, og vår erfaring er at kundene er godt kjent med løsningene våre og forholder seg til disse.