Representerer Machado virkelig fred for det venezuelanske folket?

Hvilke verdier ønsker vi egentlig å løfte frem med verdens viktigste pris? spør innleggsforfatteren. Bildet: Nobels hage er oppdatert med bilde av Venezuelas opposisjonsleder María Corina Machado. Foto: Terje Bendiksby, NTB

Strategien til årets fredsprisvinner har i liten grad åpnet for dialog eller forsoning.

Årets fredspris kom som en overraskelse på de fleste. Tildelingen av Nobels fredspris til María Corina Machado, opposisjonsleder i Venezuela, er blitt hyllet som en anerkjennelse av motstand mot autoritært styre. Men representerer Machado virkelig fred for det venezuelanske folket? Og hva slags politisk prosjekt er det egentlig som nå hedres med verdens mest prestisjefylte fredspris?

Komiteens begrunnelse – en idealisering?

Machado tildeles prisen blant annet «for sin kamp for en rettferdig og fredelig overgang fra diktatur til folkestyre». Hun beskrives som «helt sentral i samlingen av en politisk opposisjon som har vært dypt splittet. En opposisjon som har funnet sammen i et krav om frie valg og representativt styre».

Fredsprisen til Machado er historisk. Den gir håp til mange som har kjempet mot undertrykkelse – ikke minst fordi hun er en kvinne som med personlig risiko har stått imot et autoritært og patriarkalsk regime.

I en politisk kultur preget av militarisme og maskulin dominans har Machado insistert på sin plass som leder – uten å spille på tradisjonelle forventninger til kvinnelighet. Hun har ikke søkt kompromiss, men konfrontasjon.

Polariserende skikkelse

Denne holdningen har gjort Machado til en polariserende figur. Hennes kompromissløse linje har skapt avstand til mer moderate opposisjonspartier, og strategien hennes har i liten grad åpnet for dialog eller forsoning.

Lederskapet hennes har vakt skepsis blant mer moderate og sentrum-venstre-orienterte fraksjoner som også er kritiske til Maduro.

Hun har også støttet Donald Trumps tilnærming til Venezuela og Latin-Amerika – inkludert amerikansk ekspropriasjon av venezuelanske selskaper og militæroperasjoner i Karibia.

Machados politiske prosjekt

Machado har utvilsomt vist mot og utholdenhet i møte med det autoritære regimet Venezuela har utviklet seg til å bli. Men hennes politiske prosjekt er ikke nødvendigvis forenlig med bred demokratisk inkludering, sosial rettferdighet eller institusjonell forsoning.

Machado leder Vente Venezuela, et parti som i sitt ideologiske manifest hevder at statlig inngripen i økonomi og samfunnsliv er uforenlig med ekte frihet.

Partiet avviser ideer om sosial rettferdighet, omfordeling og velferdsstat og mener at rettigheter som utdanning, helse og bolig ikke bør garanteres av staten.

I norsk kontekst ville dette tilsvare en politisk bevegelse som går langt utover Fremskrittspartiets liberalisme, og som avviser både sosialdemokrati og konservatisme som autoritære ideologier.

En pris for motstand?

Fredsprisen til Machado kan derfor tolkes som en pris for motstand snarere enn for fred. Den belønner prinsippfasthet og urokkelig kamp, men ignorerer samtidig de mange nyansene i den venezuelanske opposisjonen – og de stemmene som søker forsoning, institusjonell reform og bredere inkludering.

Fredsprisen til María Corina Machado gir håp til mange som har kjempet mot undertrykkelse. Men den minner oss også om at kampen for demokrati ikke alltid går hånd i hånd med kampen for fred.

Kanskje bør vi i Norge – som forvaltere av fredsprisen – stille oss spørsmålet: Hvilke verdier ønsker vi egentlig å løfte frem med verdens viktigste pris?

Ronald Mayora Synnes forsker på Venezuela og er fagansvarlig for Venezuelas samtidshistorie i Store norske leksikon.